Koranen
Ordet koran kommer fra al-qara, som betyr å «lese opp», «resitere» eller «forkynne». Ifølge muslimene finnes Koranen hos Allah i himmelen. En kopi av den ble via engelen Jibril (Gabriel) gitt til Muhammed gjennom flere åpenbaringer. Koranen er hellig, så lenge den ikke blir oversatt eller skrevet om til en mer moderne form for arabisk. Koranen består av 114 kapitler eller surer. De lengste surene kommer først, med unntak av den første, som er en kort innledning, åpningsbønnen.
Koranen er autoritativ for muslimene. Det vil si at alt i Koranen regnes for å være Guds ord, og dermed sant. Den gir retningslinjer for hele livet, i alt fra spørsmålet om frelse til hva man kan spise. Koranen må alltid oppbevares slik at den får en opphøyd plass i rommet. Før man leser fra den, er det vanlig å vaske hendene, for så å gi boka et kyss.
I Koranen finner vi også de sentrale religiøse mytene. De handler om hvordan verden og menneskene ble skapt, hvordan menneskene ble fristet, og syndefallet. De forteller også om hvordan Gud redder menneskene, blant annet ved å sende profeter til dem.
Hadith – fortellinger om Muhammed
I Koranen hører vi også om Muhammed. Han er den siste, og for muslimene den største, profeten av 25 profeter som har fått en åpenbaring i form av en bok av Allah. Både Ibrahim (Abraham), Musa (Moses) og Isa (Jesus) er eksempler på tidligere profeter. I tiden etter Muhammeds død ble det samlet mange tusen fortellinger om livet hans. Disse tekstene om hva Muhammed sa og gjorde blir kalt hadith.
De fleste historiene er ikke omtalt i selve Koranen, men ble sammenstilt av lærde personer, der de viktigste var Muhammad al-Bukhari og Muslim ibn al-Hajjaj. Begge døde i 870-årene. For sjiamuslimene er hadith satt sammen noe annerledes, siden Ali, Muhammeds fetter og svigersønn, har fått en mer sentral plass der.
Sharia – islamsk lov
Både i Koranen og i hadith finnes det lover og regler som menneskene skal følge. For muslimer er dette normer som gjelder til evig tid. Summen av disse lovene og reglene kalles «vei» eller sharia.
Allerede kort tid etter Muhammeds død begynte diskusjonen om sharia skulle tilpasses de ulike kulturene og samfunnene som ble muslimske. Tilpasningen ble kalt fiqh, som betyr «kunnskap» eller «forståelse». Konservative muslimer mener at sharia skal tolkes en gang for alle, mens reformvennlige muslimer mener at det er et skille mellom sharia og fiqh. De mener at rettspraksisen må tilpasses den nye tiden.
Skapelsen
Før skapelsen diskuterte Allah med englene om det var hensiktsmessig å skape mennesker. Resultatet ble at han skapte mann og kvinne, Adam og Eva. Allah lot dem bo et sted som ble kalt paradis, der de hadde tilgang til alle tenkelige goder. Betingelsen var at de ikke skulle spise frukten fra et bestemt tre. Da de likevel gjorde det, ble de utvist fra paradis og sendt ut i verden.
Menneskene fikk ifølge Koranen forvalteransvaret for den verden Allah hadde skapt. De var utstyrt med evne til å velge mellom det som er tillatt, og det som er forbudt, mellom halal og haram. De som lokker menneskene til å gjøre det Allah ikke ønsker, er frafalne engler og Iblis, som er djevelen eller Satan. Verden er Allahs verk, men menneskene har en grad av fri vilje. De kan velge å gjøre det gode eller det onde. Likevel tror muslimene at Allah styrer mye. Derfor avsluttes mange samtaler med setningen «Insha'Allah», eller «om Gud vil».
Livets gang – forberedelsen til dommens dag
En rettroende muslim skal hver dag tenke på å handle slik at han eller hun kan være forberedt på å møte Allah på dommens dag. Hver muslim følges av to engler. Engelen på den høyre siden noterer ned alle gode handlinger, og engelen på den venstre siden noterer på samme måte ned de gjerningene som er haram. Når en muslim dør, kommer begge englene til den avdøde og spør hva han mener om Allah og Muhammed. Da bør den avdøde svare med å resitere trosbekjennelsen: «Det finnes ingen annen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet.»
Dommedag
Ingen unntatt Allah kjenner dagen og tiden for dommedag. På den dagen samles alle mennesker, levende og døde, på Arafat-sletten utenfor Mekka. Det var hit muslimene mener at de første menneskene ble sendt etter at de ble kastet ut fra paradis.
Hvert menneske blir kalt fram sammen med de to englene som har registrert gode og onde handlinger. Handlingene legges i hver sin skål, og innholdet i disse skålene danner beslutningsgrunnlaget for om dette mennesket skal få et liv i himmelen, det vil si i paradis, eller om det skal gå til evig smerte og lidelse i et brennende helvete. Muslimer kan ikke på forhånd vite hvor de vil ende, men stoler på at Allah er barmhjertig.