Islam – estetiske uttrykk

Videoen under viser eksempel på tajwid, vakker framførelse av korantekster.

Tidlig islamsk kunst skiller seg i liten grad fra førislamsk arabisk kunst, men etter hvert som religionen etablerte seg så langt vest som i Spania og så langt øst som i Nord-India, både gav og mottok den impulser som bidro til et stadig større kunstnerisk repertoar. Særlig møtet mellom arabisk og persisk kultur førte fra 700-tallet til en voldsom kulturell utvikling. Tre konkrete eksempler er bruken av penn og papir, som åpnet for nye former for kalligrafi, kompliserte og omfattende geometriske utsmykninger i moskeer, og hagebruk.

Sufismen er en mystisk retning innenfor islam, der en i perioder har tatt i bruk kunstneriske virkemidler for å bli mottagelige for en mer direkte kontakt med Gud enn når man er i moskeen og ber. To eksempler er rytmisk musikk og dans. Kunsten fungerte som støtte for meditasjon og kan ikke fullt ut karakteriseres som kunst i moderne forstand. Den sufi-kunsten som det oftest vises til i vår tid, er nok persiske kjærlighetsdikt til Gud, skrevet av Rumi (1200-tallet) og andre.

I videoen under kan du se dans utført av dervisjer (medlemmer av en sufi-orden). Dansen skal sette dervisjen i en tilstand der alt fokus er rettet mot Gud.

På 1200-tallet ble også østlige deler av det muslimske storriket okkupert av mongolske hærstyrker. De ble etter hver muslimer, og det var i de mongolske herskernes skriveverksteder at mange manuskripter nå ble illustrert med miniatyrer. Menneskene som avbildes, har mongolske ansiktstrekk. De eldste av disse miniatyrene avbilder ikke hellige personer eller engler og bryter for så vidt ikke med en klassisk forståelse av bildeforbudet. Etter hvert ble det imidlertid vanlig å avbilde Muhammad og hans følgesvenner i historiebøker, og det finnes også noen eksempler på slike avbildninger i hellige tekster.

Rundt 1500 ble det ottomanske imperiet grunnlagt som et kalifat med hovedsete i Istanbul, tidligere Konstantinopel (oppkalt etter den første kristne keiseren i Romerriket). Der lå Hagia Sofia, en av kristenhetens største kirker. Den ble ikke revet, men ble i stedet modell for en ny type moskeer med store kupler. Det ottomanske imperiet hadde god kontakt med blant annet Kina. Det importerte porselen, men begynte snart å produsere selv, med utsmykninger preget av øst-asiatisk estetikk.

Omtrent samtidig løsrev Persia (Iran) seg fra det ottomanske imperiet og gav sjiaislam status som statsreligion. Det etablerte direkte kontakt med flere europeiske land og tok imot impulser som blant annet førte til forsøk med dybdeperspektiv.

Siden overgangen fra det 20. til det 21. århundret har særlig to tendenser preget islamsk kunst: For det første en vending tilbake til røttene, til den gamle, autentiske kunsten fra før sovjetkommunisme og amerikansk kapitalisme influerte islam. For det andre en mer eksperimentell og utforskende trend, som på sett og vis kan forstås som en annen strategi, men med det samme målet.

Moskeene viser tydelig et prinsipp for islamsk kunst: Den er enhetlig. Man ser med én gang at dette er en moské fordi utsmykkende tekster er på arabisk, den er orientert mot Mekka osv. Samtidig er moskeene ulike og viderefører til dels lokal byggeskikk.

Det samme gjelder de kalligrafiske stilene: Språk og bokstaver er arabiske, men form og utsmykning gjør dem likevel ulike. Den eldste skrifttypen kalles kufi, den preges av rette linjer og vinkler. De yngre kalles gjerne naskh. Mange varianter av naskh er svært dekorative.

Bokstavene er ikke bare dekorative i seg selv, de er også utsmykket, særlig med geometriske mønstre. Disse mønstrene utviklet seg i takt med matematikken for øvrig. Da man i enkelte miljøer begynte å la slyngplanter kveile seg rundt de tynne linjene og fylle alle åpne flater med blader og frukter, ble planteornamentikk, også kalt arabesk, etablert som en ny utsmykningsstil.

Det finnes mange teorier om hvorfor matematikk står så sentralt i islamsk kunst. En åpenbar begrunnelse er at geometriske former kan være vakre og derfor korresponderer med Gud og hans skaperverk, som også er vakre. I tillegg vil mange peke på at matematikk er et uttrykk for lovmessighet, ikke tilfeldighet. Gud står bak naturlovene, som best kan beskrives ved hjelp av matematikk. Islamsk kunst avbilder altså verken Gud eller det Gud har skapt. Den er mer abstrakt eller symbolsk, i det den viser til grunnleggende prinsipper for Guds virksomhet.

Selv om bildeforbudet står sentralt i islam, finner vi en del unntak. Ett eksempel er allerede nevnt i avsnittet om mongolene ovenfor. Blant sjiamuslimer i dagens Iran er det vanlig med plakater som viser portretter av Muhammad (ofte med en bok), Ali (ofte med et sverd) og Hussein (ofte representert ved hesten hans med tom sal).