Hopp til innhold

Fagstoff

Statsminister

Gratulerer med rollen som statsminister! Sett deg grundig inn i din rolle og gjør godt forarbeid.
Erna Solberg på vei opp til talerstolen på Stortinget. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Din rolle som statsminister

Som statsminister leder du arbeidet i regjeringen og er regjeringens ansikt utad. Selv om du representerer ditt parti, er din hovedoppgave å få regjeringen til komme til enighet. Du bør kjempe for ditt parti sine standpunkter internt i regjeringen, men utad skal du forsvare regjeringens samlede politikk. Sett deg grundig inn i hva ditt parti står for. Du bør samtidig ha en viss oversikt over hva de andre partiene i regjeringen står for, og hva som er deres viktigste saker.

Regjeringen består av statsrådene, som er ansvarlige for hvert sitt departement, og deg som er lederen. Alle i regjeringen har dessuten hver sin statssekretær. Statssekretæren er en politisk rådgiver som skal hjelpe til med å gjøre research og utforme politikken. Som statsminister må du ha oversikt over alle sakene som regjeringen foreslår. Statssekretæren din skal hjelpe deg i dette arbeidet. Statssekretæren kan også skrive referat i møtene.

Det politiske arbeidet i regjeringen

Proposisjoner

Regjeringen starter forarbeidet i god tid før selve rollespillet. Den viktigste jobben i denne perioden er å skrive proposisjoner. En proposisjon er et forslag fra regjeringen til LilleStortinget som regjeringen ønsker at LilleStortinget skal vedta. Hvor mange proposisjoner som skal skrives, avhenger av hvor stort rollespillet er, men vanligvis bør man skrive 2–4 proposisjoner per departement.

Du har et overordnet ansvar for at det blir skrevet proposisjoner i alle departementer. Du skal også sørge for at regjeringen kan stå samlet bak proposisjonene. Alle trenger ikke være enige i alle proposisjonene, men alle må føle at de får med noe av sin politikk.

Du kan gjerne hjelpe til i skrivingen. Bruk oppsettet og instruksjonene i fila under.

Filer

Koalisjonsregjering

Bortsett fra en kort periode i 2000–2001 har Norge bare hatt koalisjonsregjeringer helt siden 1997. Det vil si at flere partier har gått sammen om å danne regjering. Din regjering vil sannsynligvis også bestå av flere partier. I arbeidet med proposisjonene må man ta hensyn til hvor store partiene er. Det som bestemmer partiets størrelse, er hvor mange representanter de har på LilleStortinget.

Du tilhører sannsynligvis det største av regjeringspartiene. Det er derfor naturlig at ditt parti får mest gjennomslag for sin politikk når dere skriver proposisjoner. Samtidig er det viktig å huske at ditt parti er avhengig av de mindre partiene. Derfor får vanligvis små partier allikevel ganske mye å si i en regjering.

Kompromisser og hestehandler

Som statsminister må du sørge for at alle partiene i regjeringen føler at de får noe igjen for å sitte i regjering. Når det er uenighet om en sak, kan det løses på ulike måter. Av og til kan man komme fram til et kompromiss, det vil si at man lander på en løsning som ligger et sted mellom ytterpunktene. Dette kan for eksempel være naturlig når det er snakk om å bevilge penger eller å innføre skatter og avgifter.

I andre situasjoner er det vanskelig å finne et kompromiss. Da må man gi og ta litt. En løsning er at at noen får gjennom sin vilje i en sak mot at de andre får sin vilje i en annen sak. Slike såkalte politiske hestehandler blir ofte kritisert fordi de ofte handler om prinsipielle saker, og partene får derfor gjerne kritikk for å ha sviktet sine prinsipper.

Partileder

Statsministeren er som regel også leder for sitt parti. Dette kan være en litt vanskelig kombinasjon, siden du både skal representere regjeringen og partiet. Som statsminister må du balansere dette, slik at du klarer å få fram ditt partis meninger samtidig som du ikke tråkker de andre regjeringspartiene på tærne. I partilederdebatten kan det derfor være lurt å fokusere på det ditt parti har fått gjennomslag for i regjeringen, og først og fremst kritisere de partiene som ikke sitter i regjering.

Regjeringen og LilleStortinget

Regjeringens medlemmer sitter ikke på LilleStortinget og har derfor ikke stemmerett i sakene som skal vedtas. Grunnen til dette er at Norge styres etter et maktfordelingsprinsipp som sier at den utøvende makt, den lovgivende makt og den dømmende makt skal være delt. Du er leder for den utøvende makt, Regjeringen, mens LilleStortinget er den lovgivende makt. Den dømmende makt er domstolene.

Dette betyr at alt dere i regjeringen ønsker å få gjennomført, må vedtas på LilleStortinget. Da er det viktig at du har god kontakt med den for ditt parti på LilleStortinget. Du bør også sørge for at de andre partilederne i regjeringen har god kontakt med sine parlamentariske ledere. Slik kan dere sikre at representantene på LilleStortinget er lojale til regjeringens politikk.

Hvis du leder en , er det ikke nødvendig å søke støtte hos partiene som ikke sitter i regjering (opposisjonen). Hvis du derimot leder en , vil det være nødvendig å få med minst ett annet parti til for å få gjennom sakene. Da bør du sørge for at statsrådene tar ansvar for sine saker. I dette arbeidet bør statsrådene ha nær kontakt med og de aktuelle partilederne for å undersøke muligheter for samarbeid om enkelte saker.

Oversikt over konkrete oppgaver

Oversikt over konkrete oppgaver

Forberedelsesperioden

I perioden før rollespillet starter, skal du

  • lede arbeidet med å skrive proposisjoner
  • sørge for at alle partiene i regjeringen blir fornøyde med regjeringens felles politikk
  • forberede tale til kickoff og trontalen
  • gjøre forberedelser til partilederdebatten

Kickoff

  • holde tale

Dag 1

  • holde trontale
  • delta i trontaledebatten
  • delta i partilederdebatten

Dag 2

  • forberede spørretime
  • delta på spørretime
  • delta i plenumsdebatt
  • være til stede under voteringen
CC BY-SASkrevet av Eivind Sehested Zakariassen, Atle Oanes, Anna Kristina Lejdelin og Eirik Sundquist Torp.
Sist faglig oppdatert 12.05.2020

Læringsressurser

LilleStortinget