Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Plenumsmøtene i LilleStortingets sal

I LilleStortingets sal er hele LilleStortinget samlet. Representantene sitter fylkesvis og med representantnummer.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Kongen overrekker en tale til stortingspresidenten under åpningen av Stortinget. Foto.

I virkeligheten er det Kongen som holder trontalen på vegne av Regjeringen. Kong Harald overrekker her trontalen til stortingspresident Tone W. Trøen etter at han har holdt talen under åpningen av det 164. Storting i 2019. Etter talen holdes trontaledebatten.

Det er tre viktige aktiviteter som skjer i LilleStortingets sal foruten åpning av LilleStortinget. Disse er trontaledebatten, spørretimen og plenumsdebatten. Alt arbeid i partigrupper og komiteer skal forberede dere på disse aktivitetene. Tidspunktene for plenumsmøtene finner du i skolens program.

Trontaledebatten

I trontaledebatten debatteres Regjeringens trontale fra åpningen. Trontalen handler om Regjeringens politikk, særlig dens hovedprioriteringer og politiske profil.

Trontaledebatten kalles også « debatt». I partigruppemøtene skal dere bli enige om hva i Regjeringens politikk dere ønsker å holde innlegg om. Det er gjerne om saker der partiet er uenig eller at Regjeringen mangler politikk.

Trontaledebatten gjennomføres på dag 1 og er på totalt 90 minutter.

Fordeling av tid

  • 60 minutter fordeles på partiene til innlegg. Ved fordelingen av taletiden er det tatt utgangspunkt i hvor mange representanter partiet har i LilleStortinget. De parlamentariske lederne får beskjed om sitt partis taletid fra .
  • Regjeringen tildeles fem minutters taletid. Taletida tas av kvoten til regjeringspartiene.
  • De resterende 30 minuttene avsettes til replikker. Vi starter med inntil to replikker per innlegg.

Dette skal bestemmes på partigruppemøte dag 1

  • hvilke av partiets representanter som skal holde innlegg
  • hvilket tema den enkelte representant skal si noe om
  • hvor lenge den enkelte representant skal tale

Spørretimen

I spørretimen stiller LilleStortingets representanter spørsmål til regjeringsmedlemmene. Representantene har sendt inn skriftlige spørsmål på forhånd og fremfører selv spørsmålene fra LilleStortingets talerstol. Oversikt over alle spørsmål og rekkefølgen på disse vil bli delt ut til alle representanter i forkant av spørretimen.

Dette bør dere tenke på

  • Spørsmålene skal formuleres innenfor en ramme på 2 minutter.
  • Spørsmålene rettes normalt til en statsråd, men kan også rettes generelt til Regjeringen.
  • Spørsmålene stilles fra LilleStortingets talerstol. Er ikke spørsmålsstilleren til stede, kan en annen representant fremføre spørsmålet i hans/hennes sted. Skjer ikke dette, anses spørsmålet som bortfalt.
  • Når representanten har fått svar på sitt skriftlige spørsmål fra en minister, har representanten rett til oppfølgingsspørsmål eller sluttbemerkning.
  • Oppfølgingsspørsmål har ikke statsråden fått forberede seg på. Det kan derfor være lurt å tenke ut mulige oppfølgingsspørsmål for å vippe statsråden av pinnen.
  • Spørsmålsstilleren fra opposisjonspartiene oppfordres til å stille oppfølgingsspørsmål for å få en god debatt i LilleStortinget.

Plenumsdebatten

Plenumsdebatten er avslutningen og høydepunktet i rollespillet. Her skal komiteenes innstillinger legges fram, debatteres og stemmes over.

  • Det er ikke tid til å diskutere alle saker, og dermed vil saker der det er stor uenighet prioriteres.
  • Det er stemmeplikt ved i LilleStortinget og alle representanter må vite hva deres parti stemmer i enhver sak som er oppe til votering.
  • Sakene som debatteres i plenumsdebatten tar utgangspunkt i komiteinnstillingene, og det er mindretallet som får første innlegg i saken. Flertallet holder sitt innlegg etter det og begge parter skal holde innlegg for hver sak.
  • I LilleStortingets sal åpnes det for inntil tre replikker til hvert innlegg.
  • Representantene tegner seg til replikker ved å vise nummerskiltet høyt og tydelig.
  • kan delta i debatten gjennom å holde en redegjørelse i en konkret sak, dersom dette er meldt til Presidentskapet på forhånd. Statsråder kan også be om replikk, dersom Presidentskapet åpner for det. Statsråder har ikke stemmerett på LilleStortinget.
  • Når innleggene er holdt og replikkene ferdig, skal sakene stemmes over.
  • Plenumsdebatten foregår frem til presidentskapet avslutter LilleStortinget eller at Regjeringen må gå av grunnet kabinettspørsmål eller mistillitsforslag.
Regler for oppførsel i LilleStortingets sal

Regler for oppførsel i LilleStortingets sal

Generelt

  • Debatter må til enhver tid holdes saklige.
  • Det er ikke tillatt å applaudere i LilleStortingets sal.
  • Det er strengt forbudt med mat og drikke inne i LilleStortingets sal.
  • Det er ikke tillatt å uttrykke støyende misnøye ved plenumssamlinger.
  • Det skal vises respekt for LilleStortinget og Presidentskapet.

Kleskode

  • Kleskoden er pent antrekk.
  • Kvinnelige representanter må ha tildekkede skuldre.
  • Mannlige representanter må ha dressjakke/pen skjorte på talerstolen.
  • Presidentskapet kan finne at antrekket er upassende og ikke tillate at representanten kommer på talerstolen.

Replikker og innlegg

  • Alle representanter som entrer talerstolen skal henvende seg til Presidenten/presidentskapet og si for eksempel «Ærede president», Gode President» eller «President».
  • Ved ønske om eller holdes nummerskilt opp med strak arm, samt en finger for innlegg og to fingre for replikk.
  • Det er svært viktig at du viser tydelige tegn til presidentskapet.
  • Presidentskapet foreslår for LilleStortinget lengden på taletid og antall replikker som skal tillates. Replikkordskifte kan omfatte inntil fem replikker med svar, men begrenses til tre replikker med svar.
  • LilleStortingets representanter og statsråder har begrenset taletid ved innlegg og replikker. Når det gjenstår 30 sekunder av taletiden, vil det bli gitt et signal.
  • I et replikkordskifte kan samme taler ikke få ordet mer enn to ganger, bortsett fra den representanten som forårsaket replikken.

Votering

  • Alle representantene i LilleStortinget har stemmeplikt ved . Det er altså ikke lov å stemme blankt.
  • Alle representanter voterer ved å holde opp et nummerskilt med representantnummer (kan også løses digitalt).
Uparlamentarisk språkbruk

Uparlamentarisk språkbruk

I Lillestortingets sal er det viktig å bruke et passende språk, Jfr. Forretningsordenens §38: Upassende eller fornærmelig adferd eller tale er ikke tillatt. Slik adferd eller tale skal påtales av Presidenten.

Eksempler på uparlamentariske ord / uttrykk

  • Analfabeter
  • Ansvarsfraskrivelse
  • Arroganse
  • At representanten har svak oppfattelsesevne
  • Banal
  • Bløff
  • Driter i
  • Dumsnillisme
  • Dustete
  • Faen
  • Fanteri
  • Feig
  • Feighet
  • Flåsete
  • Forfalskning
  • Forsimpling
  • Forvirrende innlegg
  • Frekk
  • Fusk og fanteri
  • Få ut finger’n
  • Gedigen smørje
  • Hyklerisk
  • Høl i huet
  • Idiot
  • Jævlige
  • Klovn
  • Knote
  • Kødde med
  • Latterlig
  • Lire av seg
  • Lureri
  • Lure seg unna
  • Nikkedukker
  • På trynet
  • Rene sprøyt
  • Rent bedrag
  • Robbe
  • Sammensurium
  • Skammelige
  • Slarv
  • Sludder
  • Spekkhogger
  • Sprøyt
  • Særinteresseparti
  • Tull
  • Tøv
  • Tåpelig
  • Vanvittige
  • Å flå

HUSK! I tillegg gjelder folkeskikk og sunn fornuft.

Permisjonssøknader

Permisjonssøknader

De som trenger permisjon under møtene i LilleStortingets sal skal levere permisjonssøknad uten ugrunnet opphold (så tidlig som mulig) til Presidentskapet. Presidentskapet vil da opplyse LilleStortinget om permisjonssøknadene, som formelt vedtas av LilleStortinget. Dette gjør at presidentskapet og representantene i LilleStortinget er informert om hvem som er borte og hvor lenge. Permisjonssøknaden skal inneholde navn, parti, tidsrom for permisjonen og årsak til permisjonen.

Sist oppdatert 25.05.2020
Tekst: Eivind Sehested Zakariassen, Atle Oanes, Anna Kristina Lejdelin og Eirik Sundquist Torp (CC BY-SA)

Læringsressurser

LilleStortinget