Somali og norsk

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi

Fonologi er læren om ulike lyder i språket.

Vokaler

Vokaler er språklyder der lufta går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er a, e og i.

Konsonanter

Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er m, g og p.

Setningsledd

Setningsledd er en del av en setning. Leddet kan bestå av ett eller flere ord. Setningen Gutten spiste et kokt egg (Wiilkii waxa uu cunay ukun karsan) har tre setningsledd: "Gutten" er subjekt, "spiste" er verbal, og "et kokt egg" er objekt.

Subjekt

Subjektet er ofte setningsleddet som viser hvem eller hva som gjør noe: Nina kjøpte skjerfet i går (Nina shalay ayay iibsatay cumaamadda). I denne setningen er "Nina" subjektet.

Verbal

Verbalet er setningsleddet som viser handling: Nina kjøpte skjerfet i går. I denne setningen er "kjøpte" verbalet.

Objekt

Objektet er setningsleddet handlingen er rettet mot: Nina kjøpte skjerfet i går. I denne setningen er "skjerfet" objektet.

Somali er et afroasiatisk språk, som er i slekt med arabisk. Norsk og somali er ikke i slekt i det hele tatt, siden norsk er et indoeuropeisk språk.

Hvis vi sammenlikner språkene somali og norsk – hva er de aller viktigste forskjellene vi må legge merke til?

Skriftsystem

Både somali og norsk skrives med det latinske alfabetet. Likevel er det noen viktige forskjeller:

• Somali bruker ikke bokstavene p, v, z, æ, ø og å.

• I det somaliske alfabetet er to bokstaver satt sammen for å vise en lyd: dh, kh, sh.

Fonologi – lyder

Vokaler

Norsk har ni vokallyder. Somali har fem vokallyder. Somali mangler -æ (være) -u (hus), -y (sy) og -ø (søt) (Husby, 2001, s. 14). Men noen av de vokallydene som på somali sies framme i munnen, kan likne på -ø, -u og -æ, så de er ikke så vanskelige å lære. Men -y må øves på (Bøyesen, 1999, s. 15).

Korte og lange vokaler er viktige i både norsk og somali. Vi sier at lang og kort vokal er betydningsskillende. Det betyr at når to ulike ord har akkurat de samme lydene, er det eneste som gjør dem ulike, kort og lang vokal. På norsk er et eksempel tak og takk. Det første ordet skal du si med lang vokal (aa), det andre med kort (a). På somali er et eksempel jid, som betyr vei og jiid, som betyr å dra (Gleeson et. al. 1982, s. 2).

En viktig forskjell mellom somali og norsk er hvordan de skriver lang og kort vokal. Som du ser i eksempelet over, lager norsk kort vokal med to konsonanter: takk, mens somali gjør det med to vokaler: jiid. Så selv om kort og lang vokal er kjent for dem med somali som førstespråk, kan det være vanskelig å lære seg forskjellen på enkel og dobbel konsonant.

Konsonanter

Det er mange like konsonantlyder på norsk og somali, men somali har flere lyder som lages langt nede i halsen. Dette finnes ikke på norsk. I skrift brukes bokstavene c, x og q for å vise disse lydene på somali. På norsk bruker vi ikke disse bokstavene mye, men om vi bruker dem, er det for andre lyder enn på somali.

Somali har ikke konsonantlydene -p, -v, -kj og -ng. Det er derfor lyder som dette kan være lurt å øve på for dem med somali som førstespråk.

Toner

En spesiell ting med somali er at det er et tonespråk. Det betyr at to forskjellige ord har samme lyder, men de betyr ulike ting på grunn av måten vi bruker toner på (høy eller lav stemme).

Et eksempel på norsk er ordene bønder (flertall av bonde) og bønner (flertall av bønne). Det eneste som gjør dem forskjellige, er stedet hvor du har høy eller lav tone i ordet. For eksempel vil en person fra Østlandet ha lav tone på første stavelse og høy tone på andre stavelse: bønd -^er. Men når denne personen sier ordet "bønner", får første stavelse en høy tone, og så "glir" tonen nedover: ^bønn - er.

I somali er toner spesielt viktige for å forandre ord, som for å lage entall og flertall av substantiv. Du kan lese mer om dette under "substantiv" lenger nede.

Både norsk og somali har toner, men toner er mye viktigere i det somaliske språket enn i norsk.

Stavelser

På norsk kan det være mange konsonanter etter hverandre. I ordet skrive er det for eksempel tre konsonanter først i ordet: S-K-R. På somali kan ikke flere konsonanter stå etter hverandre. Derfor vil somalisktalende ofte bruke vokaler mellom konsonanter for at ordene skal bli lettere å se: Sikrive. Disse vokalene bruker mange også i skrift, slik at de skriver sikrive i stedet for skrive.

Det kan derfor være lurt å øve på uttale av stavelser med mange konsonanter etter hverandre på norsk.

Syntaks – setninger

Norsk, et leddstillingsspråk med SVO-ordstilling

Norsk har strenge regler for hvordan ordene skal plasseres i en setning. I fortellende helsetninger har vi SVO-ordstilling. Det betyr at subjektet skal stå før verbalet, mens objektet skal stå etterpå (Nina kaster ballen).

Somali, SOV-leddstilling og fokusord

Somali har SOV-leddstilling, men reglene er ikke så strenge for hvor i setningen ord skal stå som på norsk.

I somali er det viktigere hva setningen handler om enn hvem som er subjekt eller objekt. For å vise dette har somali fokusord. Fokusord er ord som baa, ayaa og waxaa. Se for eksempel på denne setningen som betyr Nina kastet ballen:

• Nina ayaa (fokusord – Det var Nina) tuurtay (kastet) kubbadda (ballen).

Her brukes fokusordet ayaa for å vise at det viktigste leddet i setningen er Nina, altså subjektet. Det er hun som handler, hun kastet ballen.

Hvis du vil fokusere på objektet, bruker du waxay som fokusord:

• Faadumo waxay (fokusord – tingen) furaysaa (åpner) buug (en bok).

I denne setningen er det viktigste hva som blir åpnet, nemlig en bok (Husby, 2001, s. 57).

Vanskeligheter

De strenge reglene for plassering av ord i norske hel- og leddsetninger kan altså være vanskelig for de med somali som førstespråk, da måten somaliske setninger lages på, er ulike den norske. Et eksempel på en slik regel er V2-regelen.

V2-regelen

Et særtrekk ved norsk er det som heter V2-regelen. Det betyr at på norsk skal verbet stå på andreplass i fortellende helsetninger:

• Adam spiser pizza i dag. (Aadam maanta biisa ayuu cunayaa.)

• I dag spiser Adam pizza. (Maanta Aadam wuxuu cunayaa biisa.)

Som du ser har verbet "spiser" andreplassen når vi setter adverbialet "i dag" først. Slik er det ikke på somali. Derfor kan personer som har somali som førstespråk ofte si: I dag Adam spiser pizza.

Ordklasser

Somali er et syntetisk språk. Det betyr at du legger til deler (som endelser) på ord for å vise tid, flertall, eller hvem som gjør noe. Norsk er ikke like syntetisk som somali.

Substantiv

Det er mye likt med norske og somaliske substantiv. For eksempel har begge kjønn på substantiv. Dessuten bruker begge språkene endinger for å vise entall og flertall (dame – damer/ naag – naago) og bestemthet.

En forskjell mellom norsk og somali er at mens norsk har tre kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), har somali to (hankjønn og hunkjønn).

En annen forskjell mellom norsk og somali er at somali også kan bøye substantiv i tall med toner. Se eksempelet her:

Noe som kan være vanskelig for dem som snakker somali, er å bruke ubestemt artikkel (determinativ) foran substantiv. Somali har ikke ubestemt artikkel, slik som norsk. På norsk heter det Jeg har en katt. På somali Waxaan leeyahay bisad (Jeg har katt).

Preposisjoner

På norsk er det mange preposisjoner. Som oftest står de foran et substantiv. I disse setningene er bak, på og i preposisjoner:

• Jeg er bak bilen.

• Han er i sentrum.

• Vi kommer på mandag.

Somali har fire småord som kan likne norske preposisjoner. Men de står foran verbet, ikke substantivet slik som på norsk. I denne setningen har for eksempel ordet ká funksjonen å fortelle om retning/sted:

• makhsínkíi ayùu ká baxay

Denne setningen betyr Han gikk ut av rommet og kan oversettes ordrett som rommet (makhsínkíi) fokusord (ayùu) fra (ká) gikk (baxay).

I somali brukes ord som beskriver hvordan ulike ting er i forhold til hverandre til å si det samme som når vi på norsk bruker preposisjoner. Setningen markabka gudihiisa kan for eksempel oversettes ordrett til norsk som: båten dets interiør. På norsk ville vi brukt preposisjonen "inni" for å si det samme: inni båten (Peters & Meyer, 2016).

Dette er det spesielt viktig å øve på om du har somali som førstespråk:

• den norske vokalen -y

• konsonantlydene -p, -v og -kj

• uttale av mange konsonanter etter hverandre

• de strenge reglene for plassering av ord i setninger, blant annet V2-regelen.

• kjønn på substantiv

• ubestemt artikkel (determinativ)

• preposisjoner