Hopp til innhold

Fagstoff

Ukrainsk og norsk

Ukrainsk og norsk er i slekt. De to språkene hører begge til den indoeuropeiske språkfamilien. Derfor har de noen likheter. Men siden norsk og ukrainsk ikke er i nær slekt, er det også noen viktige forskjeller mellom dem. Disse kan du lese mer om her.
Slektskapet mellom de indoeuropeiske språkene presentert i form av et tre med mange større og mindre greiner. Illustrasjon.

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi
Fonologi er læren om lydene i et språk.
Vokal
Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er A, E og I.
Syntaks
Syntaks er reglene for hvilken rekkefølge ordene i en setning skal komme i.
Subjekt
Subjektet er den som utfører handlingen i en setning. I setningen Andrij drikker vann (Андрій п’є воду) er "Andrij" subjekt.
Verbal
Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen Andrij drikker vann er "drikker" verbalet.
Objekt
Objektet i en setning er den/det handlingen er rettet mot. I setningen Andrij drikker vann er "vann" objektet.
Fortellende setninger
Fortellende setninger er de vanligste setningene som ikke er spørsmål eller leddsetninger. Vi bruker dem for å fortelle noe: Anna spiser (Анна їсть) og Jeg må sove (Мені потрібно поспати).
Substantiv
Substantiv er en ordklasse for ting (et bord – стіл), fenomener (et lyn – блискавка) og personer (en mann – чоловік).
Verb
Verb er en ordklasse som beskriver noe som skjer, en handling (å hoppe – стрибати, å sove – спати).

Om ukrainsk

Ukrainsk er i nær slekt med hviterussisk og russisk. Språkene er ganske like. De fleste ukrainere forstår russisk, men den viktigste årsaken til dette er nok at de fleste ukrainerne er . De har hørt både ukrainsk og russisk som barn.

Ukrainsk og norsk

I denne teksten er det først og fremst forskjellene mellom ukrainsk og norsk du skal lese om. Norsk er et germansk språk, mens ukrainsk er et slavisk språk. Selv om språkene er i slekt, er det viktige forskjeller i både uttale og grammatikk.

Fonologi – lyder

Vokaler

Bildet viser hvor de norske vokalene oppstår i munnhulen vår. I, E og Æ oppstår langt framme, O og Å langt bak, og Y, U, Ø og A oppstår midt i munnhulen. Illustrasjon.

Ukrainsk har seks vokaler, mens norsk har ni. De norske vokalene ø, y og u finnes ikke i ukrainsk. Derfor kan disse lydene være vanskelige å si for dem som har ukrainsk som førstespråk. Det disse vokalene har felles, er at de blir laget ganske langt framme i munnen og med rundede lepper.

Lengde på norske vokaler

Norske vokaler kan være lange eller korte, og et ord kan ha ulik betydning alt etter om det uttales med kort eller lang vokal. Se for eksempel på disse ordene:

  • gul – gull

  • tak – takk

  • pute – putte

Ordene til venstre (gul, tak og pute) blir uttalt med lang vokal. Ordene til høyre (gull, takk og putte) skal du si med kort vokal. Det er altså bare lengden på vokalene som skiller disse ordene, som betyr helt ulike ting. Legg merke til at ord som skal ha kort vokal som hovedregel skrives med dobbelt konsonant. Det kan hjelpe deg med å uttale ordet rett.

Mange mener at norsk faktisk har 18 vokaler, ikke 9. Årsaken er at vi har både lange og korte vokaler.

To stripete puter på ei oppredd seng. Foto.

Ukrainske vokaler har ikke ulik lengde

I ukrainsk blir ikke lengde på vokalene brukt til å skille mellom forskjellige ord. Derfor synes mange med ukrainsk som førstespråk at det er vanskelig å høre forskjell på for eksempel "pute" og "putte". Mange ukrainsk-talende uttaler ord med feil vokallengde.

I tillegg kan ukrainere som lærer seg norsk, synes det er vanskelig å skille mellom enkel og dobbel konsonant når de skriver. Årsaken er jo at norsk viser skillet mellom lang og kort vokal med enkel og dobbel konsonant.

Syntaks – setninger

Både norsk og ukrainsk er SVO-språk. Det betyr at subjektet skal stå først, så verbalet, og objektet skal stå til slutt: Sara leser ei bok (Сара читає книгу). Når vi sammenlikner setninger, ser vi alltid på .

Men norsk har strengere regler enn ukrainsk for hvor ordene skal stå i setningen. Ukrainsk har veldig fri ordstilling. Derfor kan norske syntaksregler være vanskelige å lære. Ett eksempel er V2-regelen.

V2-regelen

Hva er V2-regelen? Jo, det er en regel for hvilken plass verbet skal ha i norske setninger. Legg merke til hvordan subjektet "Marko" og verbalet "leser" bytter plass i de to setningene under.

  • Marko leser ei spennende bok for tida. (Марко читає захоплюючу книгу наразі.)

  • For tida leser Marko ei spennende bok. (Наразі Марко читає захоплюючу книгу.)

Dette er V2-regelen: På norsk skal verbalet stå på andreplass i fortellende hovedsetninger. Derfor bytter subjektet "Marko" og verbalet "leser" plass i den andre setningen. Årsaken er at "for tida" er flyttet fram.

Slik er det ikke på ukrainsk. Der bytter ikke verbalet og subjektet plass. Mange med ukrainsk som førstespråk vil derfor si: For tida Marko leser ei spennende bok.

Ordklasser

Substantiv

Substantiv stablet oppå hverandre. Illustrasjon.

Norsk og ukrainsk har begge tre kjønn på substantivene: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Men en viktig forskjell mellom norsk og ukrainsk er at norsk har artikler og bestemthet, mens ukrainsk ikke har det.

Artikler

På norsk vil vi si: Jeg ser en katt og ei ku i et hus (Я бачу кота і корову в хаті). Alle substantivene i den norske setningen har en foran seg: "En" foran substantivet "katt" fordi "katt" er hankjønn, "ei" foran "ku" fordi "ku" er hunkjønn, og "et" foran "hus" fordi "hus" er intetkjønn.

Ukrainsk har ikke artikler. I stedet vil de si: Я бачу кота / Ja batsju kota (Jeg ser katt). Derfor kan mange ukrainsk-talende glemme artikkelen. I tillegg er det få regler for å finne ut hvilket kjønn norske substantiv har. Da kan det være vanskelig å vite om et substantiv skal ha artikkelen "en", "ei" eller "et" foran seg.

Bestemthet

Norsk skiller mellom bestemt og ubestemt form av et substantiv.

Vi kan se på eksempelet: Jeg ser en katt. Katten er sort (Я бачу кота. Кіт чорний). I den første setningen står substantivet "katt" i ubestemt form (katt). I den neste setningen står "katt" i bestemt form (katten).

På norsk viser altså endelsen på substantivet at det står i bestemt form (katten). Substantivet skal stå i bestemt form når det er kjent fra før. I setningen over er "katt" nevnt for første gang i den første setningen (Jeg har en katt). Da står substantivet i ubestemt form med ubestemt artikkel foran. Det er nemlig ny informasjon.

I den andre setningen kjenner vi allerede til katten. Da må det stå i bestemt form (katten).

Bestemthet er vanskelig for mange med ukrainsk som førstespråk. Årsaken er at ukrainsk ikke viser bestemthet med en endelse på substantivet. Ordet "katt" vil altså ha samme form enten det er ny eller kjent informasjon. Endringer på ordet "katt" (кота/Кіт) skyldes kasus, ikke bestemthet.

Verb

Person som hopper over ordet verb. Illustrasjon.

Måten norsk forteller om noe som har skjedd (fortid) på, kan være vanskelig for ukrainsk-talende. For hva er egentlig forskjellen i innholdet i disse to setningene der verbene kjøpte og har kjøpt begge står i fortid?

  1. Han kjøpte boka. (Він купив книгу.) (preteritum)

  2. Han har kjøpt boka. (Він купив книгу.) (presens perfektum)

Ukrainsk har ikke presens perfektum. Derfor kan du for eksempel høre en med ukrainsk som førstespråk si: Jeg har vært i Oslo i går. Der var jeg mange ganger tidligere. (Я був в Осло вчора. Я бував там багато разів раніше). Det riktige hadde vært: Jeg var i Oslo i går. Der har jeg vært mange ganger tidligere.

Så hva er egentlig regelen?

Det aller viktigste å legge merke til er:

  1. Vi bruker preteritum når det er handlingen i fortid vi er opptatt av: Jeg spiste middag klokka sju i går.
    Huskeregel: Det er vanligvis et tidsadverb (klokka sju i går) med når vi bruker preteritum.

  2. Vi bruker presens perfektum når handlingen er viktig for nåtida: Jeg har spist middag (som i: Nei takk, jeg vil ikke ha mat, jeg har allerede spist).

  3. Vi bruker presens perfektum når vi snakker om noe som har vart over tid, og som ikke er avsluttet: Jeg har bodd i Tromsø i ett år (og jeg bor der fortsatt).

Flere eksempler:

Preteritum:

  • Jeg var på skolen helt til klokka fire på mandag. (Dette er en avsluttet handling, fokus på handling.)

  • Jeg spilte fotballkamp på mandag. (Dette er en avsluttet handling, fokus på handling.)

Presens perfektum:

  • Jeg har vært hjemme siden klokka ni. (Dette er en ikke-avsluttet handling som har gått over tid.)

  • Jeg har spilt fotballkamp. Derfor er jeg svett. (Dette er en avsluttet handling, fokus på konsekvens for nåtid.)

Oppsummering

Dette er det viktig å øve på om du har ukrainsk som førstespråk:

  • norske vokaler, spesielt Ø, Y og U

  • forskjellen på lange og korte vokaler

  • V2-regelen

  • artikler og bestemthet

  • forskjellen på preteritum og presens perfektum

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 25.09.2023

Læringsressurser

Sammenlikning av språk