Vinterfôring av sau

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Helle M.S. Johannessen, Melsom videregående skole

Vinterfôringa starter når du tar inn sauene fra beite om høsten. Lengden på beitesesongen varierer mye i landet vårt. For noen starter vinterfôringa allerede i september/oktober, mens i andre deler av landet kan beitesesongen strekke seg langt ut i november. Det kan også være store variasjoner fra år til år.

Gjennom vinteren er det hovedsakelig tre behov som skal dekkes:

• vedlikeholdsbehov

• behov til tilvekst/holdoppbygging

• behov til fosterutvikling

Alle dyr har behov for en viss mengde energi for å opprettholde blant annet kroppsvekt, kroppstemperatur og livsfunksjoner. Dette kaller vi vedlikeholdsbehovet. Får ei søye i seg mindre energi enn det som skal til for å dekke vedlikeholdsbehovet, vil hun gå ned i hold, altså bli tynnere. Vedlikeholdsbehovet er ulikt for de forskjellige aldersgruppene, blant annet på grunn av dyras størrelse.

Daglig vedlikeholdsbehov for de ulike aldersgruppene

Vedlikeholdsbehovet henger sammen med kroppsstørrelse, så eldre søyer vil ha litt høyere vedlikeholdsbehov enn yngre, fordi de er større.

I tillegg til det daglige vedlikeholdsbehovet trenger noen av søyene ekstra energi. De yngste søyene skal fortsatt vokse en del i størrelse og trenger energi til dette (tilvekst). Noen søyer er litt tynnere enn de burde være, og de trenger ekstra energi for å legge på seg (holdoppbygging).

Daglig energibehov til tilvekst og holdoppbygging for ulike søyer

I tabellen under kan du se hvor mye energi som trengs for å sikre tilvekst hos yngre søyer og holdoppbygging hos eldre. Dette behovet kommer i tillegg til vedlikeholdsbehovet.

Innefôringsperioden deler vi opp i to deler. Perioden fra paring og fram til cirka åtte uker før lamming kaller vi lavdrektighetsperioden. Da trenger vi kun å ta hensyn til alder og hold når vi grupperer og fôrer. Den siste tida fram mot lamming kaller vi høydrektighet.

Gruppedeling

Fordi søyene i de ulike gruppene har litt forskjellig energibehov, er det vanlig å dele inn besetninga i grupper etter hva de har behov for. På den måten kan vi fôre hver gruppe etter behov, og vi sørger for at alle får det de trenger, uten at noen får mer enn nødvendig. Dette er en fordel både for dyra og for økonomien.

Lavdrektighet

De første tre månedene etter lamming trenger ikke søyene ekstra energi til fosterveksten, så det er vanlig å dele flokken etter alder og hold. Hvor mange grupper du deler dem inn i, er avhengig av hvor mange binger du har, og om du har muligheter til å dele bingene for å lage flere grupper. Det er vanlig å dele søyene i disse fire gruppene:

Energi til fosterutvikling

De siste seks til åtte ukene før lamming blir behovet for energi til fosterutviklinga større, og søyene bør omgrupperes etter hvor mange lam de er drektige med. Du bør også ta hensyn til alder og hold på søyene når du omgrupperer. Vi kan bruke ultralyd for å finne ut hvor mange foster hver enkelt søye har.

Anbefalt fôring de siste åtte ukene før lamming (høydrektighet)

Etter fostertellinga grupperer du søyene etter hvor mange lam de venter, slik at du har kontroll på fôringa og vet at alle søyene får den næringa de trenger til fosterveksten. De skal fortsatt dekke næringsbehovet til eget vedlikehold og tilvekst, og i tillegg trenger søyene nå litt ekstra næring til fosterveksten.

Begrenset bruk

Bilde: Felleskjøpet Agri

Film om fostertelling (2:15)