Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Vinterfôring av sau

I vinterhalvåret står de fleste sauer inne og blir fôret med grovfôr, og de får kraftfôr ved behov. Fôret er viktig for at sauen skal få den energien den trenger.
Hvite sauer som spiser grovfôr som ligger på et fôrbrett. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I denne perioden er det hovedsakelig tre behov som skal dekkes:

  • vedlikeholdsbehov

  • behov til tilvekst/holdoppbygging

  • fosterutvikling

Energibehovet til sauen og energiinnholdet i fôret oppgis i enheten FEm. FEm står for fôrenhet melk og er betegnelsen vi bruker på energiinnhold i fôr og energibehovet til sau, geit og storfe.

Vedlikeholdsbehov

Alle dyr har behov for en viss mengde energi for å opprettholde blant annet kroppsvekt, kroppstemperatur og livsfunksjoner. Dette kaller vi vedlikeholdsbehovet. Får ei søye i seg mindre energi enn det som skal til for å dekke vedlikeholdsbehovet, vil hun gå ned i hold, altså bli tynnere. Vedlikeholdsbehovet er ulikt for de forskjellige aldersgruppene, blant annet på grunn av dyras størrelse.

Daglig vedlikeholdsbehov for de ulike aldergruppene:

Aldersgruppe

Energibehov i FEm

påsettlam/ettåringer

0,6

toåringer

0,8

voksne søyer

0,9

Energibehov til tilvekst og holdoppbygging

I tillegg til det daglige vedlikeholdsbehovet trenger noen av søyene ekstra energi. De yngste søyene skal fortsatt vokse en del i størrelse og trenger energi til dette (tilvekst). Noen søyer er litt tynnere enn de burde være, og de trenger ekstra energi for å legge på seg (holdoppbygging).

Daglig energibehov til tilvekst og holdoppbygging for de ulike gruppene:

Gruppe

Energibehov i FEm

påsettlam/ettåringer

0,4

toåringer

0,2

voksne søyer

0

voksne søyer i dårlig hold

0,4

Gruppering

Fordi de ulike gruppene har litt forskjellig energibehov, er det vanlig å dele inn besetninga i grupper etter hva de har behov for. På den måten kan vi fôre hver gruppe etter behov, og vi sørger for at alle får det de trenger, uten at noen får mer enn nødvendig. Dette er en fordel både for dyra og for økonomien.

Innefôringsperioden deler vi opp i to deler. Perioden fra paring og fram til cirka åtte uker før lamming kaller vi lavdrektighetsperioden. Da trenger vi kun å ta hensyn til alder og hold når vi grupperer og fôrer. De siste seks til åtte ukene før lamming blir behovet for energi til fosterutviklinga større, og søyene bør omgrupperes etter hvor mange lam de er drektige med. Dette er avhengig av at man har fostertelling (ultralyd for å telle antall foster hos hver enkelt søye) av besetninga.

Oppgave

  1. Bruk tallene i tabellene over, og finn ut hva det totale daglige energibehovet til de ulike gruppene er.

  2. Tenk deg at du har en sauebesetning med 150 søyer. Aldersfordelinga er som følger:

    • 25 påsettlam/ettåringer
    • 25 toåringer
    • 100 voksne søyer, hvorav 10 av disse er i litt dårlig hold
  3. Lag et forslag til hvordan du vil gruppere besetninga i lavdrektighetsperioden, og begrunn forslaget ditt.
    Diskuter i klassen om dere har satt opp like forslag.

  4. I lavdrektighetsperioden ønsker vi å fôre med mest mulig grovfôr (surfôr eller høy) og bruke minst mulig kraftfôr. Diskuter: Hvorfor tror dere man ønsker å bruke så lite kraftfôr som mulig?

  5. Grovfôret du skal bruke i denne perioden, har et energiinnhold som gjør at 2,6 kg fôr tilsvarer 1 FEm. Hvor mye grovfôr må du gi de ulike gruppene dine hver dag for å dekke behovet deres?

Relatert innhold

Det er forskjell på drøvtyggere og enmaga dyr og på hva slags fôr de spiser.

CC BY-SASkrevet av Helle M.S. Johannessen.
Sist faglig oppdatert 23.05.2022

Læringsressurser

Fôring og stell av sau