Beiteperioden
Dagbeiting går ut på at dyra beiter kun på dagtid og er inne i fjøset om natta. Da må geitene beite mer intensivt i den tida de har til rådighet. Du kan også kompensere med tilleggsfôring inne om natta. Denne beitetypen vil kreve mer kraftfôr i beitetida enn døgnbeiting.
Visste du at ...
Norske geiter i gjennomsnitt var på beite i 127 dager i 2023? Det er over fire måneder!
Døgnbeiting er beiting hele døgnet, og geitene er kun inne til mjølking morgen og kveld. Beiteaktiviteten er stor etter kveldsmjølking og tidlig om morgenen. Det er litt utfordrende å anbefale kraftfôrmengder på beite fordi du må vurdere laktasjonstidspunkt, værforhold, beitebelegg og kvaliteten på beitet. Store kraftfôrmengder før du slipper geitene på beite om våren vil redusere beiteopptaket. Dette må du ta hensyn til ved fordeling av rasjonen.
Noen produsenter har geitene på seter om sommeren. Du kan få tilskudd til setring ved å søke om Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). For å få tilskudd til drift av seter må du ha seterdrift i minimum fire uker og produsere minst 25 liter geitemjølk per døgn.
Tilskuddssatsene er differensiert over og under seks ukers seterdrift. Det vil si at du får større tilskudd hvis du driver setring mer enn seks uker, og mindre tilskudd hvis du er på setra mindre enn seks uker.
Gjerding
Når du har geiter, må du kontroll på hvor de ferdes. Men det er ikke alltid så lett, for geita er god til å komme seg ut av inngjerda områder, noe som kan føre til konflikter med naboer eller hytteeiere. Det stilles strenge krav til bruk av både fysiske og virtuelle gjerder for å sikre dyrevelferden.
Lov om grannegjerde
Denne lova kalles også gjerdelova, og her står det hvilke regler som gjelder ved oppsett av gjerder. Det står blant anna at gjerder ikke skal være til fare for folk og husdyr. Noen av reglene kan være vanskelig å tolke, og derfor ser vi ofte at det kan oppstå konflikter om gjerdehold. Det finnes også lokale forskrifter om gjerding og gjerdehold, og slike må du sjekke før du setter opp gjerdet ditt.
Fysiske gjerder
Fysiske gjerder kan være nettinggjerder, tregjerder, steingjerder eller strømgjerder.
Virtuelle gjerder
Virtuelle eller digitale gjerder baserer seg på GPS-sporing av dyra. Ved bruk av digitale gjerder må dyra gå med en klave som er kopla opp mot en app på telefonen din. Du bruker appen til å legge inn grensene for beiteområdet, og når geitene nærmer seg yttergrensa, får de en advarsel i form av et lydsignal. Lydsignalet øker i styrke dess nærmere grensa geita går, og hvis hun krysser grensa, får hun et strømstøt.
Dyra lærer dette fort og skjønner at de må snu når de hører lydsignalet, for å unngå støt.
Tilsyn
Når dyra beiter i utmarka, er det et krav om at du har tilsyn med dem minst èn gang i uka, og oftere ved behov. Hvis det oppstår hendelser som er til fare for dyras helse og velferd, må du være forberedt på å rykke ut på kort varsel.
Tilleggsfôring
Geiter skal ha tilgang til saltstein gjennom hele beiteperioden. Hvis det blir for lite beiteplanter, for eksempel på grunn av for lite nedbør, må du også sørge for tilleggsfôring med grovfôr.
Mjølking
Hvis du har mjølkegeiter, må du mjølke geitene morgen og kveld også når de er på beite.
Hvilke fordeler og ulemper er det med de ulike beitestrategiene?
Hvilke arbeidsoppgaver er det viktig å gjøre før du starter beitesesongen?
Finn informasjon om hvilke virtuelle gjerder som finnes på markedet. Hvor mange ulike firmaer finner du, og hvilke priser opererer de med?
Lag ei huskeliste over viktige arbeidsoppgaver du må gjøre i beitesesongen.