Fôring av geit

Normfôring bygger på rettledende råd om hvor mye fôr dyra trenger i ulike perioder. Du bør bruke normfôring som utgangspunkt i all fôring, men det er viktig å justere fôringa etter holdet på dyra.

Som regel kan du regne med at vedlikeholdsbehovet kan dekkes av normalt godt grovfôr. Resten må suppleres med kraftfôr eller andre energirike fôrmidler.

Geita tilhører ei mellomgruppe av drøvtyggere. Den har smal kjeft og kløyvd overleppe, noe som gjør at den kan plukke energikonsentrert plantemateriale i langt større grad enn storfe. Vom- og tarminnhold går også raskere gjennom kroppen hos geita enn hos storfe. Energiopptaket er høyt, og geita har i tillegg stor evne til å lagre og mobilisere kroppsfett.

Vi må ta hensyn til flere faktorer ved fastsetting av energibehovet:

Vekst og utvikling

Når du skal finne ut hvor mye energi geitene trenger, bør dyras alder, drektighet, mjølkeproduksjon og aktivitet alltid ligge til grunn, sjøl om vedlikeholdsbehovet som regel kan dekkes av godt grovfôr.

Unggeiter bør for eksempel ha cirka 0,1 FEm ekstra til tilvekst, mens geiter som er ute på beite, trenger litt ekstra på grunn av økt aktivitet. Det er vanlig å regne 15–20 prosent mer energi ved innmarksbeiting, og 30–40 prosent mer energi ved utmarksbeiting.

Drektighet

Forberedelsesfôring, opptrapping etter kjeing og overgangsfôring

Vommikrobene trenger tilvenning til nye fôrslag, derfor er det viktig med en gradvis overgang til nye fôrslag. 1–2 uker tilvenning er det ideelle.

I starten av drektighetsperioden er det som regel ikke nødvendig å gi geitene ekstra fôr, men etter hvert som fosteret vokser, vil behovet øke. Fôrbehovet varierer med 0,1–0,3 FEm ekstra avhengig av drektighetstid, og anbefalt økning ser du i tabellen under.

Mjølkeproduksjon

Ved fôrskifte i forbindelse med kjeing er det veldig viktig at dyra får god tid til å venne seg til nye fôrslag. Ved kjeing anbefaler vi at daglig kraftfôrmengde bør være 0,4–0,5 kg. Start opptrapping fra andre dag etter kjeing, og øk så med 0,1 kg hver tredje dag. Bruk tilstrekkelig tid på opptrappinga. Hvis du øker for raskt, kan det resultere i at dyra blir matleie, og de kan få diaré. Ved diaré blir det stans i mjølkeproduksjon og fôropptak.

Høylaktasjon

Det er ikke anbefalt med kraftfôrtak fra kjeing og 5 måneder ut i laktasjonen. Du må vurdere fortløpende om geita tar opp alt kraftfôret, og om mjølkeproduksjonen står i stil med mengden kraftfôr du gir. Du kan heller være noe strengere på kraftfôret i slutten av laktasjonen, bortsett fra ved vårkjeing og dersom mjølkeproduksjonen må opprettholdes etter innsett om høsten.

Det er vanlig med 8–10 måneder laktasjonsperiode på geitene.

Normalt trenger geita 0,4 FEm per kg mjølk. Økende tørrstoffinnhold i mjølka vil kreve mer energi.

Avlating og tørrperioden

Noen geiter får et dramatisk fall i mjølkemengden når drektigheten er et faktum. Derfor kan du oppleve at enkelte individer siner seg selv. Minimum lengde på tørrperioden er 60 dager. Lengre tørrtid (cirka 70 dager) kan være gunstig dersom det er høye celletall i mjølka. Før avlating anbefales det å ta ut enkeltspeneprøver av besetninga for å undersøke om det er bakteriefunn. Du bør i alle fall undersøke geiter som har over 1 million i celletall. Sintidsbehandling har varierende effekt, men kan være nødvendig i noen tilfeller.

Avlating gjør vi når daglig mjølkemengde er under 1 liter, og det skjer ved at vi hopper over et mål. Videre tømming av juret vil være individuelt. Juret skal tømmes når geita har mjølkespreng. Denne mjølka skal ikke leveres til meieriet, siden den er unormal.

Film om uttak av speneprøve på ku (5:13)

Framgangsmåten for uttak av speneprøve er den samme for geit som for ku.

Det er viktig at grovfôrressursene på gården utnyttes, inkludert utmarksbeite. Geita er glad i urter, lauv og kratt og kan være en god beiterydder i utmarka. Ved å bruke utmarksbeite får du i tillegg anledning til å høste mer av innmarka til vinterfôr. Fôrkonserveringa er viktig siden geita er ganske kresen når det gjelder valg av fôrmiddel. Samtidig er geita veldig sensitiv overfor fôringsrelaterte sjukdommer.

Høy og surfôr

Alt grovfôret må være av god kvalitet og ha høyt næringsinnhold. Seint slått gras er lite egna til geit fordi det er mye grov struktur som geita ikke liker, og da blir det mye vraking. Det er helt nødvendig at du frasorterer skjemt fôr ved fôring av geit! Geitene blir sjuke hvis fôret inneholder skadelige mikroorganismer, som for eksempel mugg.

Potet og rotvekster

Poteter og rotvekster er gode og velsmakende fôrmidler som er rike på lettfordøyelige karbohydrater. Du kan gi 1–1,5 kg per dyr per dag. Det er en fordel å grovraspe poteter og rotvekster før utfôring.

Lauvkratt

Geita er glad i lauv og kvister. Du kan sanke lauv og kvister om sommeren, bunte det sammen og tørke det på låven. Dersom du har tid og mulighet til å gi slikt fôr i innefôringssesongen, er det et fint supplement, både for å få variasjon i kosten og som tidtrøyte for geita.

Kraftfôr

Kraftfôrprodusentene har utviklet fôrblandinger tilpasset dyra i ulike livsfaser og produksjonsfaser. Her må du bare bruke det kraftfôrsortimentet som passer best til din drift og grovfôrkvalitet.

Vann

Dyra skal alltid ha tilgang på tilstrekkelig med friskt vann. Vannet skal være synlig reint og ha god nok mikrobiologisk og kjemisk kvalitet. Vannet skal være lett tilgjengelig slik at dyra drikker det de har behov for. Snø, saltvann og brakkvann er ikke drikkevann til dyr.

Vitaminer og mineraler

Voksne geiter som får mindre enn 0,5 kg kraftfôr per dag, bør få tilskudd av vitaminer og mineraler. Det finnes ulike blandinger på markedet som er tilpasset geit, og du må følge anbefalingene som følger med, når du skal fôre.

Saltstein eller grovsalt

Geitene skal alltid ha tilgang til saltstein eller grovsalt, sjøl om de får kraftfôr. Salt (NaCl) kan geitene sjøl regulere opptaket av etter hvor mye de trenger.

Velg rett alternativ.