Fordøyelsessystemet hos unge drøvtyggere

Unge drøvtyggere har sterkt sugebehov, noe du vil merke hvis du strekker fram handa til en kalv og lar den suge på fingrene dine. Tunga brukes til å massere spenen eller smokken, og når kalven suger, dannes det undertrykk sånn at mjølka strømmer ut.

I spiserøret er det muskelbevegelser som frakter mjølka ned til bollerenna.

Bollerenna er en "snarvei" for mjølka, sånn at den kommer rett ned i løypemagen uten å gå via formagene.

De tre formagene er vomma, nettmagen og bladmagen. Dette er egentlig utposninger på spiserøret, som vokser og utvikler seg når den unge drøvtyggeren begynner å ete kraftfôr og grovfôr. Etter hvert vil mikroorganismer som er i fjøsmiljøet og i fôret, bli med inn i formagene og etablere seg der. Det første signalet på at formagene har fått noe å jobbe med, er at de unge dyra begynner å tygge drøv.

Når drøvtyggerfunksjonen er i gang, vil formagene vokse og utvikle seg ganske raskt og fylle store deler av buken.

Vomma

I starten er vomma som en liten pose med glatt innerside, men når de unge drøvtyggerne eter kraftfôr og grovfôr, begynner utviklinga av vompapillene. Vompapillene er viktige fordi de øker vommas indre overflate, noe som gjør dyra i stand til å utnytte fôret bedre. Derfor er det veldig viktig at de får tilgang til både kraftfôr og grovfôr helt fra begynnelsen!

Nettmagen

Nettmagen henger sammen med vomma og fylles også med mikroorganismer som deltar i dyras fordøyelse. På innsida av nettmagen er det et fint rutenett som gjør at den får stor indre overflate.

Bladmagen

Bladmagen er den siste av formagene, og den har bladformete hudfolder som ligger tett i tett.

Løypemagen (løypen)

Løypemagen er den egentlige magen, og den fungerer som magen hos mennesker og andre enmaga dyr. Her er det surt miljø på grunn av magesaft, og enzymet pepsin bryter ned proteiner i fôrmassen. Innsida av løypemagen er heller ikke helt glatt, men har langsgående folder som gir den større overflate.

I tarmene skal mjølka og de andre fôrslaga brytes ned til enkle molekyler, sånn at næringa kan tas opp gjennom tarmveggen og brukes i dyrekroppen.

Tolvfingertarmen

Her tilsettes bukspytt fra bukspyttkjertelen, med enzymer som hjelper til med videre nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Bukspytt er basisk og nøytraliserer det sure innholdet som kommer fra løypemagen. Galle fra galleblæra tilsettes også i tolvfingertarmen og bidrar til videre nedbryting av fett. Galle produseres i levra og lagres i galleblæra.

Tynntarmen

Nå skal næringsstoffene suges opp, sånn at dyret kan bruke dem til å vokse. Innsida av tynntarmen er dekket av tarmtotter. Når næringsstoffene kommer til tarmtottene, suges de opp og fraktes med blodet dit de skal brukes. Proteiner fra mjølka er brutt ned til aminosyrer og utgjør mesteparten av det proteinet som tas opp.

Tjukktarmen

Ved overgangen mellom tynntarm og tjukktarm finner vi blindtarmen. I tjukktarmen suges det meste av væska tilbake i kroppen.

Endetarmen

Siste del av fordøyelseskanalen er en rett tarmstump som ender i endetarmsåpningen.