Fordøyelsessystemet hos fjørfe

Nebb og tunge

Fjørfe har ikke tenner, men de kan dele opp fôret litt med å hakke med nebbet. Det skilles ut spytt fra spyttkjertler i munnhula. Spyttet inneholder slim som bidrar til å smøre fôret i svelget og spiserøret. Tunga har lite muskler og liten bevegelighet. Overflata er kraftig forhorna, så tunga er også veldig stiv.

Spiserør

Spiserøret er et muskelrør med stor diameter og tynne, sterke vegger. I veggen til spiserøret er det mange slimkjertler som smører fôret.

Kro

Kroen er en utposning av spiserøret, den ligger ved overgangen fra halsen til brystet. Du kan både se og føle en fylt kro på halsen til ei høne. Kroen brukes til å oppbevare fôr når magen er full. Hvis magen er tom, går fôret direkte dit.

Magesekk (kjertelmage)

Kjertelmagen hos fjørfe tilsvarer magesekken hos enmaga dyr. Her produseres det saltsyre, og enzymer skilles ut fra store kjertler i veggen.

Krås (muskelmage)

I kråsen skal fôret males og blandes med saltsyre og enzymer. For å hjelpe til med å male fôret samles småstein eller kråsstein her.

Tolvfingertarm

Tolvfingertarmen er første del av tynntarmen og ligger som ei slynge rundt bukspyttkjertelen. Ved enden av tolvfingertarmen tilsettes galle fra galleblæra og bukspytt fra bukspyttkjertelen. Enzymer i bukspyttet spalter hovedsakelig karbohydrater, men også fett og proteiner. Galle spalter fettet i fôret.

Tynntarm

I tynntarmen suges næringsstoffene opp ved hjelp av tarmtotter, som hos andre enmaga dyr.

Blindtarmer og endetarm

Fjørfe og andre fugler har som regel to ganske lange blindtarmer. I blindtarmene foregår mikrobeaktivitet som sørger for nedbryting av fiber. Fettsyrer, vann og salter suges også tilbake i kroppen i blindtarmene. Endetarm og tjukktarm går i ett og er et kort og enkelt rør som munner ut i kloakken.

Kloakken

Kloakken er et lite rom der både endetarmen, urinlederen og egglederen ender opp. Endetarmsåpningen hos fjørfe er derfor felles utførselsgang for avføring, urin og egg.