Hopp til innhold
Fagartikkel

Proteiner

Proteiner er næringsstoffer som er nødvendige for oppbygning og vedlikehold av celler og vev, og produksjon av hormoner og enzymer. De gir også energi. I kroppen er det om lag 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre.

Proteiner til oppbygging og vedlikehold

Proteiner finnes i alle planter og dyr og har mange ulike funksjoner. Proteiner inngår i oppbygging av vev og strukturer. I kroppen vår finnes det protein i alle celler, og det brukes til å bygge opp hud, hår, negler og muskler. Andre proteiner bidrar til transport, lagring, hormoner og enzymer.

Ulike typer proteiner

Type protein

Eksempel på protein

Funksjon

Fordøyelsesenzymer

amylase, lipase, pepsin, trypsin

hjelpe til med nedbrytning av næringsstoffer

Transport

hemoglobin, albumin

frakte stoffer via blod og lymfe

Struktur

aktin, tubulin, keratin

danne strukturer i cellene

Hormoner

insulin, tyroksin

overføre signaler

Forsvar

immunoglobuliner

forsvare kroppen mot farlige stoffer

Sammentrekning

aktin, myosin

utføre muskelsammentrekning

Lagring

lagringsproteiner hos belgvekster, albumin i eggehvite

gi næring i tidlig fosterstadium og til frøplanter

Proteiner er kjeder av aminosyrer

Proteiner er store molekyler bygget opp av lange kjeder av aminosyrer. Aminosyrer er stoffer som både er baser og syrer. Aminogruppa (-NH2) har basiske egenskaper, mens syregruppa (-COOH) har sure egenskaper.

Begge gruppene er bundet til det samme karbonatomet. Til dette karbonatomet er det også bundet et hydrogenatom og en gruppe som vi kan kalle R (restgruppe). Det er denne sidekjeden som skiller ulike aminosyrer fra hverandre. Det finnes 20 aminosyrer som vi regner som vanlige.

Kjedene med aminosyrer dannes når flere aminosyrer reagerer med hverandre og danner peptider. Proteiner er lange peptidkjeder.

Essensielle aminosyrer kan du ikke lage selv

Tolv av de 20 aminosyrene kan kroppen lage selv, men 8 av dem må vi få gjennom maten. Disse åtte aminosyrene kalles essensielle eller livsviktige. Spedbarn må i tillegg få cystein tilført utenfra. Heldigvis er morsmjølk en god kilde for denne aminosyra.

Et variert kosthold vil gi deg nok essensielle aminosyrer, men de som unngår kjøtt, fisk, egg og/eller mjølkeprodukter, må være mer bevisst på hva de spiser for å sikre seg at de får nok essensielle aminosyrer.

Aminosyrer som kroppen ikke har behov for, forbrennes eller omdannes til fett. Urea (urinstoff) er det avfallsproduktet som dannes når proteiner brytes ned. Det inneholder nitrogenet fra aminosyrene og skilles ut med urinen.

Essensielle aminosyrer hos produksjonsdyr

De enmaga dyra trenger tilførsel av essensielle aminosyrer i fôret, akkurat som oss. Men det er stor variasjon i hvilke aminosyrer de ulike dyreslaga trenger, og i hvilke mengder. Ved fôring av gris er det ti essensielle aminosyrer, og lysin er den aminosyra grisene trenger mest av. Av de andre essensielle aminosyrene er det metionin og treonin det oftest blir mangel på. Alderen og utviklingsstadiet til dyra spiller også inn, derfor lages det spesielle kraftfôrblandinger som er tilpasset behovet i de ulike periodene.

Hos drøvtyggere er ikke behovet for essensielle aminosyrer i fôret så stort, fordi mikroorganismene i vomma omdanner karbohydrater og råprotein i fôret til aminosyrer som vertsdyret kan gjøre seg nytte av. Hos høytytende mjølkekyr, mjølkegeiter og søyer klarer ikke mikroorganismene å produsere nok av de essensielle aminosyrene. Derfor er det vanlig å tilsette noen av de essensielle aminosyrene i kraftfôr til drøvtyggere også.

Tenk gjennom

  • Hva er forskjellen på essensielle og ikke-essensielle aminosyrer?

  • Hvorfor er det ikke de samme aminosyrene som er essensielle og ikke-essensielle hos ulike dyr?

Denaturering – proteiner ødelegges


Proteinets fasong bestemmes av blant annet mellom aminosyrene. Bindingene påvirkes av temperatur, pH og kjemikalier, og gjør at proteinet endrer form. Dermed vil ikke proteinet fungere som det skal. Vi sier at proteinet denatureres. Når vi steker egg, blir proteinet i eggehviten denaturert. Dette kan vi se ved at eggehviten blir hvit.


Proteinstruktur

Kjeder av aminosyrer som ennå ikke er ferdige proteiner, kalles polypeptidkjeder. Disse kjedene kveiles opp på flere ulike måter og danner mange ulike proteiner. Det er rekkefølgen av aminosyrene og lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp, og hvilke egenskaper proteinet skal få. Rekkefølgen og utvalget er bestemt av gener i DNA-et vårt. En feil aminosyre i rekken kan gjøre at proteinet ikke virker slik det skal.

Kilder

Gjefsen, T. (2016). Fôringslære. Fagbokforlaget.

Norsvin. (2018, 22. august). Utnytt grisens tilvekstpotensiale. https://svineportalen.no/%E2%80%89utnytt-grisens-tilvekstpotensiale/

Openstax. (2020, 18. januar). Proteins. Hentet 8. mai 2020 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/3-4-proteins

CC BY-NC-SA 4.0Skrevet av Øyvind Bønes, Thomas Bedin, Bjørg E. B. Aurebekk og Ingrid Ellen Resell. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 26.04.2023