Vann
Vannmolekylet er bygd opp av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Utad har vannmolekylet ladninger som virker på andre molekyler i nærheten. Vi sier at vannmolekylet er polart.
Vanlig bordsalt (NaCl) består av positive natriumioner og negative kloridioner. Når salt blandes i vann, vil vannmolekylene kunne trekke disse ionene fra hverandre og omringe dem. Vi sier at saltet har blitt løst i vann.
Et polart stoff som vann kan løse opp andre polare stoffer: Likt løser likt. Vann er derfor et godt løsemiddel for andre polare stoffer.
Uten vann kan vi ikke ta opp næringsstoffene fra maten, og vann inngår i svært mange av kroppens funksjoner, for eksempel transport, fordøyelse og temperaturregulering.
Transport
Fordi vann har evne til å løse opp andre stoffer, er det godt egnet til å transportere vannløselige stoffer som vitaminer, proteiner, karbohydrater og ioner (elektrolytter) rundt om i kroppen. Vannløselige avfallsstoffer kan fjernes gjennom urin, som er vannholdig.
Blodplasma er et eksempel på en vannløsning. I tillegg til vann består blodplasma blant annet av oppløste proteiner, hormoner og salter.
Vann er et kjølemiddel
Når kroppen blir varm, kan den bruke vann som kjølemiddel. Når vi svetter, pipler vann ut gjennom porer i huden. Det trengs varme for å få svetten til å fordampe. På denne måten får kroppen frigitt varme og opprettholder en normal kroppstemperatur.
Visste du at ...
grisen ikke har svettekjertler? Derfor er den avhengig av andre måter å kjøle seg ned på når det er veldig varmt.
Væskebalanse
Kroppen mister stadig vann via urin og avføring, svette og pust. Vi må derfor passe på å få i oss nok vann. Anbefalt mengde vann er 2–2,5 liter per dag, men væskebehovet varier med fysisk aktivitet, klima, kroppsstørrelse og helsetilstand. Ved store væsketap, som ved diaré, oppkast og sterk svette, øker væskebehovet.
Vannbehov hos produksjonsdyr
Som hos oss mennesker utgjør vann omtrent 70 prosent av kroppsvekta for produksjonsdyr. Det trengs mye vann for å produsere mjølk og egg, så det er veldig viktig at mjølkeproduserende dyr og høner i eggproduksjon får nok vann. Det er viktig med høy kapasitet, altså at vannet renner fort nok. Hvis vannet renner for sakte, kan dyra slutte å drikke før de har fått i seg nok til å dekke behovet. Vannet må også ha god kvalitet, så drikkekar og drikkenipler må sjekkes og reingjøres hver dag.
Visste du at ...
ei mjølkeku trenger 4–5 liter vann for hver kilo mjølk hun produserer? Det vil si over 100 liter vann i døgnet!
Sjekk vannforsyninga til dyra i ei besetning du kjenner til.
Hvilke ulike drikkesystemer finner du?
Sjekk kapasiteten ved å tappe vann i ei bøtte i ett minutt og måle hvor mange liter du fikk. Bruk tabellen under, og vurder om kapasiteten er bra nok.
Hva er det viktig å tenke på når det gjelder vanninntak hvis dyra går ute hele året?
System og dyreslag | Kapasitet i liter/minutt |
---|---|
Drikkekar for kyr | 5–10 |
Drikkekar for ungdyr (storfe) | 3–5 |
Drikkenipler for ungdyr (storfe) | 2–4 |
Store drikkekar for kyr i løsdrift | 15–25 |
Smågris | mer enn 0,5 |
Slaktegris (45–100 kg) | mer enn 1 |
Drektige purker | mer enn 1,5 |
Diegivende purker | mer enn 4 |
Sau og geit | Skal ha kontinuerlig tilgang til vann |