Hopp til innhold

Fagartikkel

Hva er historisk statistikk?

Historisk statistikk er statistikk om temaer og lange tidsserier et stykke tilbake i tid. Det er vanlig å si at statistikk er historisk om den går om lag 30 år tilbake.

LK20
Graf fra Statistisk sentralbyrå som viser utviklingen av folketall fra 1735 til 2021. Hovedgrafen er folketall, men det er også grafer som viser utviklingen av døde, fødte, ulike sykdommer, utvandring og innvandring i den samme perioden. Illustrasjon.

Grafen viser utviklingen av folketall og årsaker til økning eller fall i folketall fra 1735 til 2021.

Historisk statistikk

Historisk statistikk er statistikk som omhandler temaer et stykke tilbake i tid, som for eksempel hvor mange som ble født i Norge i 1900, eller hvor mange som døde av tuberkulose i 1950. Historisk statistikk omfatter også lange tidsserier som går tilbake i tid. Statistikken over folketallet i Norge er et eksempel på det.

Hvor lang en tidsserie skal være eller hvor langt tilbake vi må gå for at en statistikk skal være historisk, finnes det ikke noe eksakt svar på, men det er vanlig å si om lag 30 år, altså statistikk fra rundt 1990 og tidligere.

Hvor finner du historisk statistikk?

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer i dag alt innholdet sitt løpende på nettstedet ssb.no, mens alle eldre utgivelser fra 1828 til 2000 er digitalisert og gjort tilgjengelig i PDF-format fra nettstedet. Denne samlingen kalles også "Historisk statistikk".

Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk

Hvordan finner du fram i de historiske publikasjonene?

Inndelingen er tematisk. Det første temaet heter "Oversikter", og det kan være et bra sted å starte. Her finnes blant annet

  • historisk statistikk (utgitt i 1968, 1978 og 1994) med lange tidsserier for de fleste temaer

  • statistiske årbøker, som ble utgitt årlig i perioden 1880 til 2013

Forsiden til Historisk statistikk på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. Ulike temaer er illustrert med ikoner. Temaene er Oversikter, Geografiske forhold og miljø, Befolkning, Helse og sosiale forhold, Arbeid og lønn, Personlig økonomi og boforhold, Nasjonal økonomi og priser, Jord, skog, jakt og fiske, Næringer, Transport, kommunikasjon og reiseliv, Utdanning og kultur, Valg og rettsforhold. Skjermdump.

Forsiden til Historisk statistikk hos Statistisk sentralbyrå. Her finnes ulike temaer illustrert med ikoner.

I tillegg til oversiktene finner du andre temaer som "Befolkning" og "Arbeid og lønn". Her kan du klikke deg videre inn til enkeltpublikasjoner. Du kan for eksempel klikke deg inn på "Befolkning", deretter på "Folkemengde og befolkningsendringer", deretter "Folkemengdens bevegelse 1926–1950" og til slutt på "Folkemengdens bevegelse 1933". I en slik publikasjon kan du i tillegg til folketallet for det valgte året, finne informasjon om valg, industri, post- og bankvesen, fiskerier og bergverksdrift, skolens tilstand og mye mer.

Tips

De gamle publikasjonene har en innholdsfortegnelse. Bla deg fram til den for å se hva som finnes i publikasjonen. Et alternativ er å bruke CTRL + F og søke på det du er ute etter, for eksempel fisk eller skole. Husk at de kanskje brukte andre betegnelser enn i dag, folkeskole i stedet for barneskole og så videre.

Under de tematiske inngangene er det flere innganger under overskriften "Mer historisk innhold".

For eksempel er "Statistikkbanktabeller" med lange tidsserier en nyttig inngang der du får muligheten til å lage egne, lange tidsserier

Norgeshistorie fortalt gjennom statistikk

Som du skjønner, innebærer historisk statistikk litt gravearbeid, men desto mer gøy er det når man finner fram til noe interessant, enten det er noe om hvordan forholdene var før i tiden, eller du ser hvordan noe har utviklet seg fra langt tilbake og fram til i dag.

SSB lager statistikk til nytte for samfunnet. Hva som er til nytte for samfunnet, endrer seg over tid. Noen statistikker er ikke lenger aktuelle og avsluttes, mens nye statistikker opprettes for å avdekke nyere samfunnsforhold.

En legejournal på en leprapasient ved Reitgjerdet i Trondheim. Det er fylt inn informasjon og diagnose for hånd. Det er også et bilde av den syke, som blant annet har dårlige øyne. Foto.

Legejournal på leprapasient fra 1891. Før kalte man leprasyke for spedalske.

Et eksempel: Fram til 1940 lagde SSB statistikk på tilfeller av spedalske, eller leprapasienter, som vi sier i dag. Det var en alvorlig og stigmatiserende sykdom som preget samfunnet. For eksempel var det egne lepralover med blant annet restriksjoner for ekteskapsinngåelser. Forekomsten av lepratilfeller var viktig, og SSB ga ut årlige oversikter. Siden 1950-tallet har det vært effektiv behandling mot sykdommen, og en egen statistikk var ikke lenger aktuell i Norge.

Folketellingene

Norske folketellinger (ssb.no) inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år. Den første folketellingen i Norge ble gjennomført i 1769. Hos SSB finner du statistikken fra folketellingene, mens hos Digitalarkivet (digitalarkivet.no) finner du personopplysningene (men bare fra minst 100 år tilbake på grunn av personvern).

Forsiden på Norske folketellinger på SSBs Historisk statistikk. Her er alle folketellinger mellom 1769 og 2011 illustrert med bilder. Skjermdump.

Norske folketellinger på SSBs Historisk statistikk har alle folketellinger mellom 1769 og 2011.

Fram til 1970 ble folketellingene gjennomført med tellere og manuell registrering. Folketellingene ble gjennomført hvert tiende år og var et stort og krevende arbeid. I dag merker du ikke at du blir telt. I 1964 ble det opprettet et sentralt folkeregister. Når SSB gjennomfører en folketelling, henter de alle opplysninger fra Folkeregisteret og andre administrative registre.

Hva kan du bruke folketellingene til? Folketellingene gir et unikt innblikk i samfunnet på den tiden tellingen ble gjennomført. Du vil finne tall i form av tabeller, men også mange beskrivelser og forklaringer til tallene. Fra 1960 vil du i folketellingenes kommunehefter finne detaljert informasjon ned på den enkelte bygd/grunnkrets i Norge.

Selv om det skal gjennomføres folketelling i 2021, er det meste i folketellingene i de senere år blitt bedre dekket av annen statistikk.

Annen historisk statistikk

SSB er hovedprodusenten av offisiell statistikk i Norge, men også andre offentlige institusjoner utgir statistikk, også historisk statistikk. Her kan nevnes NAVs Historisk statistikk om arbeidsmarkedet (nav.no) og Norges Banks Historisk monetær statistikk (norges-bank.no) som blant annet inneholder svært lange tidsserier for konsumpriser, huspriser og lønninger.

Kilde

Folkehelseinstituttet (2019, 2. februar). Lepra (spedalskhet). https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/lepra-spedalskhet---veileder-for-he/#forekomst-i-norge

Sist oppdatert 14.01.2022
Skrevet av Camilla Stabell og Ingrid Modig
Rettighetshaver: Statistisk Sentralbyrå

Læringsressurser

Tall og statistikk i historiefaget