I denne oppgaven skal dere bruke statistikk og lister over varer fra ulike Historiske databaser (tidvis.no).
Oppgavene skal løses i grupper, og dere skal også reflektere over styrker og svakheter ved kildematerialet.
Hvorfor jobbe med toll- og skipsanløpslister?
Poenget med oppgavene er å vise hvordan man i historie kan bruke statistikk for å fange bredere trender i samfunnet. I dette tilfellet er temaet utviklingen av varehandel i Norge, og da særlig hvilke varer som var tilgjengelige hvor, og for hvem, samt utviklingen i norske havners handelskontakter.
Mål- og vektkonvertering
Danmark-Norge fikk i 1683, som det første landet i Europa, et enhetlig mål- og vektsystem for hele riket. Tidligere hadde de ulike delene, og til med regionene, ulike enheter. Konverteringen mellom de ulike systemene hadde gjort økonomisk aktivitet som for eksempel handel eller skatteinnkreving komplisert.
Enheter
1 skippund = 159,48 kg
1 lispund =7,97 kg
1 pund = 0,49 kg
1 potte = 0,96 liter
1 anker =38,6 liter
1 dusin = 12 stykk
1 alen = 0,67 meter
Oppgave 1. Undersøk varelister
Gå sammen i grupper på fire–fem. Velg dere ei av de norske havnene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må være representert i klassen), og finn varelistene i tollmaterialet for denne havna, se siden Varelister (tidvis.no). Velg transkriberte varelister.
Dere skal finne varene
kaffe og kaffebønner
tobakk og snus
I tillegg skal hver gruppe ta for seg en eller flere av disse varene: tannbørster, svibler, sjokolade, bøddelredskaper, paraplyer, svisker, sylteagurker (heter Asia) og røkte pølser. Velg eventuelt andre varer. Finn ut hvor varene kom fra, og hvor mye som kom av hver vare. Regn om til moderne enheter der det er aktuelt.
Finn hvor mye som kom totalt, hvordan dette var fordelt på ulike land, og, der det er mulig, prisen per enhet i 1731, 1756, 1786 og 1794. Regn om til moderne mål- og vektenheter der det går an. Der det ikke går an, vurder hvordan dere kunne ha løst det.
Vis hvordan fordelingen av kaffe, tobakk og snus var over forskjellige havner.
Bruk folketallet fra folketellingen i 1801 til å regne ut hvor mye av varene som var tilgjengelig per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengeligheten av varene per person (dette kalles også per capita). Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig til å vise resultatene.
Statistisk sentralbyrå: Folketellingen 1801
NDLA: Diagramtyper og dataReflekter over styrker og svakheter ved tollmaterialet og folketellingen av 1801 som kilder. Er de representative? Kan vi stole på at de viser alt som kom inn eller ble fraktet ut, eller hele befolkningen? Er folketallet i byen/prestegjeldet det som er best egnet for å finne tilgjengeligheten per person, og hva er eventuelt alternativene? Hva slags andre kilder kan man bruke for å lære mer om hvordan varene kom inn og ble ført ut av havnene?
Sammenlign funnene og konklusjonene med de andre gruppene. Diskuter hva klassens funn forteller om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-tallet.
Oppgave 2. De norske havnenes handelskontakt
Velg to norske havner fra sida Skipsanløpslister (tidvis.no). I norske havner vil du finne skipstrafikken til og fra havnene du har valgt.
Vis hvordan fordelingen av innreise- og utreisehavner samt innreise- og utreiseland var for de to havnene (øverst i tabellen vil du finne en lenke med oversikt over skipstrafikken sortert etter nåtidas land).
Visualiser funnene dine på en måte du mener er mest hensiktsmessig (for eksempel tabell, søylediagram, linjediagram). Sammenlign så de to havnene du har valgt, og forklar forskjeller og likheter med utgangspunkt i den historiske sammenhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.
Reflekter over styrker og svakheter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at de viser de faktiske anløpene?