Oversikt: Norsk middelalder

I europeisk historie knytter vi gjerne middelalderen til at Romerriket går i oppløsning, samtidig som kristendommen får stadig mer fotfeste og den katolske kirke blir en maktfaktor. Derfor er det vanlig å si at middelalderen starter rundt 500 e.Kr. i store deler av Europa. Norge var aldri en del av Romerriket og kristendommen fikk ikke gjennomslag her før 500 år senere. Derfor har det vært vanlig å regne norsk middelalder fra 1000-tallet.

Det enkleste er å knytte denne epoken i norsk historie til katolsk kristendom. Kristningen skjer på 1000-tallet, og man kan derfor sette startpunktet for norsk middelalder til slaget ved Stiklestad i 1030, eller noe senere når kristendommen for alvor har fått fotfeste i befolkningen. Hvis man legger vekt på vikingekspansjonene, kan man strekke vikingtiden til 1066, da den siste vikingkongen Harald Hardråde døde i slaget ved Stamford Bridge.

Avslutningen av denne epoken blir enklere å tidfeste siden reformasjonen ble innført ved lov i 1536–37. Det betydde slutten på den katolske kirke i Norge.

Nidarosdomen var et enestående byggverk i norsk middelalder og det viktigste pilegrimsmålet i Norden. Her kan du utforske katedralen slik den ser ut i dag.

I likhet med europeisk middelalder blir norsk middelalder gjerne delt i flere deler. Historikere er uenige i hvordan det er hensiktsmessig å dele inn norsk middelalder. Uansett gikk Norge inn i en ganske fredelig periode etter 1030. Dette varte til 1130, da det brøt ut borgerkrig. Denne borgerkrigstiden varte til 1228, da Norge gikk inn i den såkalte storhetstiden som varte til svartedauden kom i 1348–49.

I europeisk historie kalles hele denne perioden fra ca. 1050 til 1350 for høymiddelalderen, og det er ganske vanlig å gjøre det samme i norsk historie. Tiden etter svartedauden kalles av de fleste for senmiddelalderen, både i norsk og europeisk historie. Pesten betydde store sosiale omveltninger. Politisk ble Norge del av en union som på sikt skulle bety tap av norsk suverenitet.