Pigghåen fanges hovedsakelig på grunn av det velsmakende kjøttet. Hunnene blir opp til 160 cm og kan veie over ni kilo, mens hannene som regel blir 90 cm lange og 6–7 kilo.
De fremste kjennetegnene til denne haien er den typiske haiformen, mangelen på gattfinne, piggen foran hver ryggfinne, og de små, hvite prikkene på sider og rygg. Ryggfinnene er giftige og kan gi ubehag om man kommer i kontakt med dem. Fargen er grå på oversiden, med jevn overgang til en lys farge på buken. Tennene er skarpe og sagtakkete.
Pigghåen er en bruskfisk. Når bruskfiskene dør, utvikles ammoniakk, og dette må en ta hensyn til ved lagring og tilbereding.
Anvendelse
Pigghå har vært kjent som en «ufisk», men er blitt mer brukt i matlaging i de seinere åra. Tidligere var det leveren og olje fra pigghåen som ble brukt. I seinere tid har man benyttet kjøttet i stadig større grad. I England blir kjøttet brukt til den populære retten fish’n chips. Pigghåen egner seg best som panert og stekt på grunn av det løse kjøttet. Den blir imidlertid også brukt som dampet og røkt.
Næringsinnhold
Pigghå er en god kilde til natrium, kalium, D-vitamin, protein, fettsyrer og fosfor.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Seson
Pigghå fiskes hele året.
Størrelse
Pigghåen er en liten hai, men kan bli over én meter lang.
Utbredelse
Pigghåen finnes langs hele norskekysten og over store deler av verden for øvrig. Den betraktes som en trua art.
Med andre ord
Latinsk: Squalus acanthias
Engelsk: Spurdog
Fransk: L’aiguillat commun
Tysk: Dornhai