Kepaløk

Fra Asia ble kepaløken brakt til det gamle Egypt. Romerne førte løken til Europa, og spanjolene tok den med til Amerika. I dag dyrkes kepaløk over store deler av verden.

Klimaet i Norge er velegnet for dyrking av kepaløk, siden kepaløk tåler vinterkulde i hvileperioden. Den norske sesongen strekker seg fra juli til mai. Kepaløk er svært holdbar hvis den oppbevares tørt og helst mellom 0 og 2 grader. Siden løk setter smak på produkter den lagres sammen med, bør den helst ikke oppbevares sammen med andre matvarer.

Det finnes en mengde sorter kepaløk, som er forskjellige i farge og fasong og er tilpasset forskjellige vekstforhold. Kepaløken er bygd opp av blad som ligger i tette lag. Ytterst er bladene tynne og tørre, mens de indre bladene er tykkere og saftigere. Kepaløk selges både som fersk buntløk og som tørket løk.

Kepaløk kan brukes i nesten alle retter. Rå er den god på smørbrød, i salater, på hamburgere og finhakket på pølser eller i salsa. Videre kan kepaløk kokes, smørdampes, grilles eller stekes. Lettkokt løk kan serveres som varmt tilbehør eller som grønnsaksrett. Løk kan også syltes, frityrstekes eller wokkes. Kepaløk har sterk lukt og smak som blir mildere og søtere når den stekes. Skal vi bruke løken rå, kan vi fjerne litt av den sterke smaken ved å legge løken i isvann en stund før bruk.

Kepaløk skal være hel, ren og fri for frostskader, og den skal heller ikke ha mugg eller råte. Buntløk skal ha en blank og smidig ytterside, og det grønne gresset skal ikke være vissent. Tørket løk skal være fast og veltørket, velformet og jevn i størrelsen. Løk skal ikke ha spirer. Røttene skal være fjernet. Ytterskallet skal henge på og ikke ha mørke flekker.

Løk inneholder noe vitamin A, B og C i tillegg til mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

I den korte filmen under kan du lære mer om ulike løktyper og få tips om hvordan de kan tilberedes og serveres.