Hopp til innhold

Fagstoff

Hvitløk, vanlig

Hvitløk er en av de eldste kulturplantene på jorda. Den kommer fra Sentral-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Hvitløk spiller en viktig rolle i mange kulturer som krydderplante og til medisinsk bruk.
Hele hvitløker og hvitløksfedd på et bord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hvitløken er sammensatt av flere små løker i et tørt skall, som enten er helt hvitt, hvitt med fiolette striper eller helt rødfiolett. De små løkene er formet som appelsinbåter og kalles fedd eller kløfter.

Hvitløkssuppe med ristet brød. Foto.

Fruktkjøttet er helt hvitt, det er saftig og har sterk smak og lukt. Hvitløken høstes – i likhet med kepaløk – etter at planten har blomstret og gresset visnet, dersom løken skal tørkes. Hvitløk blir også høstet før gresset visner, og da selges den som fersk hvitløk.

Bruksområde

Hvitløk skrelles og renses før bruk. Den brukes til å smaksette mange forskjellige retter, som kjøtt, pasta, pizza, supper og sauser, og til hvitløkssmør, hvitløksmajones og så videre. Hvitløk er en av de eldste kjente medisinplantene og brukes mye i helsekost.

Hvitløks-og hvitvinsdampede blåskjell. Foto.

Næringsinnhold

Hvitløk inneholder B- og C-vitaminer og flere mineraler, som jern, fosfor, kalsium og magnesium. De eteriske oljene som hvitløken inneholder, hevdes å ha god medisinsk effekt på en lang rekke områder.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Hvitløk skal være tørr, hel og ren. Løken skal være saftspent og ikke spire. Ytterskallet skal være helt og henge fast. Det skal ikke forekomme mugg eller råte. Størrelsen på løkene skal være jevn.

Lagring:

0–2 °C. Ved lav temperatur og riktig fuktighet kan tørket hvitløk lagres i flere måneder. Blir temperaturen høyere enn 5–8 °C, begynner hvitløken å spire.

CC BY-SARettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 17.04.2020

Læringsressurser

Løk- og purrevekster