Hva og hvem bestemmer du over, og hva og hvem bestemmer over deg? Hva har du makt til å gjennomføre, og hva har du ikke makt til å gjøre? Du finner ulike former for makt overalt i samfunnet – i vennegjengen, i familien, med kjæresten, på skolen, i sosiale medier, i arbeidslivet og i politikken.
Makt kan være åpen og lett å oppdage, som når noen fysisk angriper en annen. Men makten kan også være skjult og vanskelig å få øye på, som når noen bak en smilende og vennlig fasade manipulerer andre for å få det som de vil.
Hva er makt?
Makt er et sosialt fenomen med mange forskjellige sider. Det kan derfor være vanskelig å definere det helt presist. På den ene siden handler makt om å bestemme eller ha innflytelse over andre. Du har makt når du får andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Hvis du for eksempel har mye penger, kan du få andre til å arbeide for deg, og hvis du har en høy stilling, kan du bestemme hva andre skal gjøre.
På den andre siden kan makt kan også handle om en evne eller kraft til å utføre noe, til å ta vare på sine egne interesser og til å ha innflytelse. Hvis en gruppe elever organiserer seg i en revygruppe og gjennomfører flere forestillinger på skolen, skaper de noe sammen. Da vil alle i gruppa få mer makt. Det er ikke alltid slik at jo mer makt du har, jo mindre makt har noen andre. Da innbyggerne i Norge i fellesskap bygde velferdsstaten, økte det makten til det store flertallet.
Makt kan også handle om sosiale strukturer. De sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske strukturene i samfunnet har også makt over oss og er med på å styre hverdagen vår. Hvis du for eksempel mister jobben på grunn av økonomiske nedgangstider, kan det være vanskelig å peke på en enkelt person som er ansvarlig. Flere elever kan oppleve skole og utdannelse som en form for tvang, selv om videregående skole er frivillig, og ingen kan tvinge deg til å møte opp på skolen.
Hvordan definere makt?
Makt er et viktig begrep i sosiologi og sosialantropologi, men det er vanskelig å definere. Den mest kjente definisjonen av makt stammer fra Max Weber. Ifølge Weber handler makt om få gjennom viljen sin på tross av andres motstand. Han definerte makt på følgende måte:
- «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»
En utfordring med Webers definisjon er at den kan bli for smal. Du kan for eksempel ha makt over andre uten at de er klar over det. Du kan manipulere dem til å handle på en bestemt måte uten at de noensinne oppdager det.
En alternativ, men beslektet, definisjon av makt er foreslått av Robert A. Dahl. Ifølge han er makt evnen til å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Han definerte makt slik:
- «A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort.»
I denne definisjonen er A og B aktører. Disse aktørene kan være både personer, grupper, organisasjoner og stater.
En utfordring med begge disse definisjonene er at de fokuserer på en relasjon der noen har makt over andre. Makt kan også handle om sosiale strukturer og en evne eller kraft til å gjennomføre dine interesser.
Hvordan studere makt?
Det finnes flere ulike sider ved makt, og alle er ikke like enkle å få øye på. Tenk deg at du står utenfor en kinosal og diskuterer med vennene dine om dere skal se en amerikansk actionfilm eller en komedie. Det er lett å tenke seg at den som har mest makt i denne situasjonen, er den av dere som trumfer gjennom viljen sin og bestemmer hvilken film dere skal se. Men hvem av dere var det egentlig som bestemte at dere skulle dra på kino og velge mellom akkurat disse to filmene? Og hvorfor hadde dere egentlig lyst til å dra på kino i det hele tatt? Hvem fikk dere til å like amerikanske filmer, og hvem sørget for at det faktisk finnes en kino dere kan dra på?
Maktens tre dimensjoner
Når du skal studere makt, holder det ikke bare å studere selve beslutningsprosessen, ifølge den amerikanske sosiologen Steven Lukes. Du må også studere hvilke beslutninger som ikke blir tatt og hvem som har makt til å forme vårt bilde av virkeligheten. Han skiller derfor mellom tre ulike dimensjoner ved makt:
- Beslutningsprosessen
Her fokuserer man på hvordan beslutninger blir tatt. Hvem har makt til å få viljen sin igjennom når det oppstår en konflikt? Dette kan observeres direkte og er derfor enklere å studere. Et eksempel er beslutningen om at alle kvinner skal ha rett til abort. Abortmotstandere og aborttilhengere har lenge kjempet mot hverandre. Aborttilhengerne vant kampen, og loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 i Stortinget med en stemmes overvekt. - Ikke-beslutninger
Her fokuserer man på hvilke beslutninger som ikke blir tatt. Hvem har makt til å bestemme hvilke saker og alternativer man kan velge mellom når man skal ta en beslutning? Et eksempel på denne dimensjonen er likestilling. Den manglende representasjonen av kvinner i ledelsen var i mange år ikke et tema i næringslivet. Når ledelsen i norske selskaper hadde møter, var ikke likestilling en sak som sto på agendaen. Den mannsdominerte ledelsen hadde på den måten makt til å opprettholde en skjev kjønnsbalanse. - Ideologiske forutsetninger
Her fokuserer man på ønskene, tankene og meningene våre. Hvem har makt til å forme vår oppfatning av virkeligheten – hva vi tenker er rett og galt, viktig og uviktig? Denne dimensjonen ved makt kan ofte være vanskelig å observere direkte. Et eksempel på denne dimensjonen er hvordan reklame former ønskene våre og identiteten vår. Reklamen skaper behov og lærer oss å utrykke identiteten vår gjennom forbruk. For å kunne forbruke må vi igjen tjene penger, få en jobb og innordne oss arbeidsmarkedet.
Reklame kan ha makt til å forme ønskene og behovene våre. Den kan også være med på å forme normer og verdier om for eksempel kjønnsroller.
Avmakt
Det motsatte av makt er avmakt. Avmakt vil si at du forhindres fra å utøve makt. Det kan være at du knebles eller utestenges fra å ha innflytelse. Hvis du for eksempel tilhører en undertrykt gruppe, kan du oppleve at interessene dine blir overkjørt. Du kan også oppleve at interessene dine blir nedprioritert til fordel for interessene til andre grupper. I tillegg kan du oppleve at interessene dine blir fullstendig usynliggjort og at ingen, kanskje heller ikke du selv, er klar over hva de egentlig er. Mange kvinner oppfattet for eksempel ikke seg selv som undertrykte for hundre år siden – selv om de levde i et samfunn som i veldig stor grad prioriterte menns interesser, og som vi i dag vil kalle kvinnediskriminerende.
Kilder
Engelstad, F. (2005). Hva er makt. Oslo: Universitetsforlaget.
Engelstad, F. (2019, 20. juni). Makt. Hentet fra https://snl.no/makt
Eriksen, T. H. (2010). Små steder – store spørsmål (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Cambridge: Polity Press.
Korsnes, O., Andersen, H. & Brante, T. (Red.). (1997). Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.
Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.). Oslo: Vigmostad & Bjørke.