Hopp til innhold

Fagartikkel

Kloning – genetiske kopier

Kloning vil si å lage genetiske kopier av hele organismer, celler eller arvestoff. Kloning kan brukes til å produsere mat, til medisinsk forskning og behandling, og som verktøy i arbeid med DNA.

LK20
Bilde av en hane mot et speil. Dette skaper en illusjon av to haner. Foto.

Naturlig kloning

For mange er kloning et negativt ladet begrep som forbindes med å lage menneskekopier på et laboratorium. Men faktum er at kloning er en metode som kan brukes til mye, og som er en naturlig del av reproduksjonssyklusen hos mange arter. Her er noen eksempler:

  • Vannlopper fødes ved at hunnene lager kopier av seg selv gjennom hele sommeren.
  • Flere planter formerer seg ved ukjønnet formering og lager nye individer med identisk arvestoff. Eksempler på slike planter er jordbær og poteter.
  • Eneggede tvillinger er et eksempel på kloning som forekommer naturlig ved at en befruktet eggcelle deler seg og blir til to individer med identisk arvestoff.

Kloning i laboratoriet

Hvitt lam på svart bakgrunn. Foto.

På midten av 1900-tallet begynte forskere å undersøke mulighetene for å klone organismer i håp om at det ville komme til nytte i framtida. Kloning er i dag et nyttig verktøy for bioteknologer som forsker på nye medisiner og behandlingsformer, og som jobber med DNA. Det finnes ulike metoder for kunstig kloning: reproduktiv kloning, terapeutisk kloning og molekylær kloning.

  1. Reproduktiv kloning

    Reproduktiv kloning vil si å lage genetisk like organismer. I 1996 klarte forskere i Skottland etter mange forsøk å klone en voksen sau. Dolly var det første pattedyret som var en klon (genetisk «kopi») av sin biologiske mor. Reproduktiv kloning kan gjøres ved kjerneoverføring eller embryosplitting.
    Illustrasjon av reproduktiv kloning. Cellekjernen i en ubefruktet eggcelle tas ut og erstattes med en cellekjerne som inneholder ønsket DNA. Den sammensatte cellen stimuleres til celledeling og utvikler seg til et embryo. Illustrasjon.

    Reproduktiv kloning



    Kjerneoverføring: Dolly ble klonet ved bruk av kjerneoverføring. Det innebærer at man fjerner cellekjernen i en ubefruktet eggcelle og erstatter den med cellekjernen i en vanlig kroppscelle fra det individet som skal klones. Dersom embryoet utvikler seg som ved en normal befruktning, settes det deretter inn i livmoren til en surrogatmor. Hvis prosessen blir vellykket, vil det etter hvert bli født en genetisk «kopi», altså en klon, av det individet som cellekjernen opprinnelig tilhørte. Etter Dolly har flere organismer, blant annet mus, ku, gris, katt og ape, blitt klonet med samme metode.
    Bilde tatt gjennom mikroskop av et embryo på 8-cellestadiet. Foto.

    Embryo på 8-cellestadiet


    Embryosplitting: Reproduktiv kloning kan også foregå ved at man splitter et embryo på 8-cellestadiet. Hver av cellene kan da gi opphav til et nytt individ, og alle individene vil bli identiske flerlinger.

    Slik embryosplitting brukes i avl når man har krysset dyr med spesielt gunstige gener, ved formering av utryddingstruede arter eller når man ønsker identiske forsøksdyr. Embryosplitting skjer naturlig når det dannes eneggede tvillinger, trillinger og så videre.
  2. Terapeutisk kloning

    Pluripotente stamceller hentes fra en blastocyst, dyrkes i ei petriskål og utvikles til ulike celletyper: blodceller, hjertemuskelceller og nerveceller. Illustrasjon.

    Terapeutisk kloning

    Terapeutisk kloning innebærer å lage genetisk like celler. Målet med terapeutisk kloning er å bruke cellene til medisinsk behandling. På samme måte som ved reproduktiv kloning fjerner man cellekjernen i en ubefruktet eggcelle og erstatter den med cellekjernen i cellen vi ønsker å klone. Embryoet settes ikke inn i en livmor. Det videreutvikles i stedet på laboratoriet til en som kan brukes som kilde til  . På denne måten kan vi produsere nye celler som er kloner av pasientens egne celler, og som dermed inneholder pasientens eget arvestoff.

    Forskerne tror nå at pluripotente stamceller vil bli viktige for framtidig behandling av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes, revmatisme og flere andre sykdommer, og at de kan brukes for å lage vev og organer som består av pasientens egne celler. Dette gir store fordeler ved transplantasjon, der det ofte er et problem at kroppen avstøter nye organer.
  3. Molekylær kloning

    Når vi produserer mange identiske kopier av et gen, kalles dette molekylær kloning. PCR (polymerase chain reaction) og masseproduksjon av et gen (proteinet dette genet koder for) ved dyrking av mikroorganismer er begge metoder for molekylær kloning.

Hva med kloning av mennesker?

Selv om det er gjort store teknologiske framskritt innen bioteknologi – fra Dolly i 1996 til kloning av aper i 2018 – er det fortsatt teknisk vanskelig å klone mennesker.

Hvis dette etter hvert blir lettere, vil det likevel aldri bli mulig å lage identiske personer. Det er nemlig ikke bare genene som styrer hvordan vi utvikler oss. Vi vet i dag at miljøpåvirkning har mye å si for hvilke gener som er aktive, hvordan vi utvikler oss, hvilke egenskaper vi har, og hvordan personligheten vår er. Videre utfordrer det å klone mennesker det unike ved individet og den genetiske variasjonen som er grunnleggende for evolusjon. Det anses derfor som etisk uakseptabelt over hele verden.

Hvordan tror du det ville være å vokse opp og vite at du var en kopi av et annet menneske?

Kilde

Bioteknologirådet (2020, desember). Kloning. Hentet 20. januar 2021 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/kloning/

Sist oppdatert 20.01.2021
Skrevet av Kristin Bøhle og Camilla Øvstebø

Læringsressurser

Bioteknologi i praksis