Hopp til innhold

Fagartikkel

Stamceller er kilden til fornying

Snart kan vi dyrke nye organer og bytte ut syke celler ved hjelp av stamceller. Forskning og forsøk på dette foregår allerede. Stamcellene sørger for å fornye oss hele tida og ser ut til å ha evig liv. De er lette å dyrke og gir enorme muligheter, men blir metodene trygge nok?

LK20
Stamceller kan utvikle seg til alle celletyper. Illustrasjon.

Hva er stamceller?

Plansje med stamceller som blir mer spesialiserte etter flere delinger. Illustrasjon.

Embryonale stamceller deler seg og danner mer spesialiserte stamceller.

Hvert sekund dør flere tusen celler i kroppen, men i en frisk kropp blir de umiddelbart erstattet med nye celler. Det er stamcellene som produserer alle de nye spesialiserte kroppscellene, for eksempel muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Stamcellene blir også omtalt som umodne celler, siden de ikke er spesialiserte.

Cellene i et embryo på 8-cellestadiet er totipotente og har samme utviklingsevne som en befruktet eggcelle. Når cellene i embryoet deler seg videre, mister de evnen til å danne morkake. De kan imidlertid fortsatt danne alle andre typer celler og kalles derfor pluripotente.

Etter hvert som delingen fortsetter, blir cellene mer spesialiserte, og de blir til multipotente stamceller.
Det er slike stamceller fødte mennesker har i alle organer. Vi har forholdsvis få stamceller, men det er disse som sørger for å fornye oss hele tida.

I tillegg til å lage nye celler kan stamcellene også kopiere seg selv og danne nye identiske stamceller. De ser ut til å ha «evig liv».

Forskning på stamceller

I hvert eneste organ i kroppen har vi stamceller som sørger for at det stadig blir lagd nye celler som erstatter slitte og gamle celler. Forskere jobber med stamceller i håp om å kunne bruke dem til å reparere skader og stoppe sykdommer i hjerne, hjerte og andre organer, blant annet Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes og revmatisme.

Menneskehjerter i glass med lokk. Illustrasjon.

Kan stamcelleforskningen komme så langt at det blir mulig å dyrke nye organer for transplantasjon?

Nå er stamcellebehandling (beinmargstransplantasjon) en viktig del av behandlingen ved flere kreftformer, medfødt immunsvikt og enkelte andre sykdommer. Man har også klart å produsere ny hud til transplantasjon ved å bruke stamceller fra pasienten. Stamcelleforskere jobber blant annet med metoder for å «dyrke» og erstatte skadet vev, og kanskje bygge opp nye organer.

Kan stamcelleforskningen komme så langt at det blir mulig å dyrke nye organer for transplantasjon, eller framstille nye organer ved hjelp av omprogrammerte humane celler og en 3D-skriver?

En 3D-skriver med tynn nål bygger med celler. Foto.

En 3D-skriver ved universitetet i Tel Aviv lager et hjerte ved hjelp av menneskeceller.

Foreløpig drives det mest med grunnforskning. Det innebærer at forskerne jobber med å forstå hvordan stamcellene fungerer, og for å finne måter å kontrollere celledeling på.
Anvendt forskning går ut på å finne metoder som kan brukes i medisin eller industri.

Skyhøye forventninger, foreløpig ikke noe gjennombrudd

Et tynt sjikt med menneskeceller som vokser på et næringsmedium. Foto.

Et tynt sjikt med omprogrammerte hudceller fra et menneske (iPS-celler) vokser på et næringsmedium.

Stamceller ble identifisert i 1998, og nyheten om at disse kunne omprogrammeres til alle typer celler, fikk mye oppmerksomhet. Det økte tilgangen til stamceller for forskningen betraktelig.

Dette skapte store forventninger om en medisinsk revolusjon og skreddersydde behandlinger, men det store gjennombruddet lar vente på seg.

Det er ofte langt mellom forskning og behandling av pasienter, selv om det er gjort flere vellykkede forsøk med transplantasjoner og ulike behandlinger.

Stamceller – nye muligheter

En liten gutt sitter på en seng og biter på en leke mens han får tilført stamceller via en slange. Foto.

En blind engelsk gutt får stamcellebehandling i Kina i et forsøk på å bedre synet.

Det skjer mye nytt som gir håp om trygge behandlingsmetoder:

  • Det dyrkes miniorganer for å studere sykdommer og teste ut medisiner.
  • Nye behandlingsformer mot sykdommer som kreft og nervesykdommene og testes på omprogrammerte celler.
  • Organer blir framstilt ved hjelp av 3D-skrivere.
  • Hudceller gjøres om til stamceller – såkalte – ved å aktivere og deaktivere gener.
  • Man kan foreta terapeutisk kloning ved å dyrke vev av pasientens egne stamceller (iPS-celler).
  • Man kan lage egg- og sædceller i laboratoriet.
  • Det går an å opprette en stamcellebank med kjente vevstyper for å unngå avstøting hos mottakeren ved transplantasjon.
  • Kloning: Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at noen forskere hevder å ha funnet pluripotente stamceller i kroppsvev, og at de kan bli totipotente ved stress. Det vil si at de kan gi opphav til et helt individ som er identisk med det cellen kom fra. Forskerne bak prosjektet understreker at målet ikke er å klone mennesker, men å danne vev som kan brukes i forskning og behandling. Ingen har imidlertid klart å gjenskape forsøket.

Film om stamceller fra Bioteknologiskolen

Sist oppdatert 17.01.2021
Skrevet av Kristin Bøhle

Læringsressurser

Bioteknologi i praksis