Definisjoner på bioteknologi og genteknologi
Bioteknologi
Bioteknologi omfatter all bruk av levende organismer – planteceller, dyreceller og mikroorganismer – til å lage produkter som er nyttige for oss. I tusenvis av år har denne kunnskapen blitt brukt til å lage produkter som ost, brød, vin, yoghurt og øl.
Moderne bioteknologi omfatter i tillegg genteknologi, som tar i bruk nyere teknikker for å kunne isolere, studere og endre arvestoff.
Genteknologi
Genteknologi er moderne teknologi der man jobber med arvematerialet for å endre den genetiske sammensetningen til organismer. Verktøyene som brukes til å redigere gener, blir stadig forbedret. Samtidig blir det utviklet nye teknikker som brukes i både forskning, medisinsk behandling, jordbruk, miljø og industri. Når gener blir identifisert og kartlagt, kan de endres og kombineres på nye måter for å lage bestemte produkter.
Genteknologi – bioteknologi med gener som verktøy
Bioteknologi handler om å forstå hvordan cellene fungerer, og hvordan vi kan utnytte denne kunnskapen til for eksempel å helbrede sykdom, lage bedre medisiner, utvikle sykdomsresistente planter eller ta bedre vare på miljøet.
Etter hvert som vi forstår molekylærbiologien bedre, utvikles det stadig nye verktøy og muligheter. Et eksempel på det er gensaksen CRISPR, som presist kutter DNA ved det genet som skal endres.
Usikkerhet, sunn skepsis og lovregulering
Selv om genene er kartlagt, finnes det likevel mange ubesvarte spørsmål om hvordan genene samarbeider. Hvis vi endrer på et gen, kan det påvirke andre, noe som igjen får konsekvenser for proteinene som skal dannes. Derfor er det ikke overraskende at mange stiller kritiske spørsmål til bruk av genteknologi, fordi utviklingen skjer så raskt at vi ikke klarer å ha oversikt over mulige konsekvenser for helse og miljø.
Vi kan være skeptiske til noen av de mulighetene som genteknologi gir, og samtidig være takknemlige for den forskningen som foregår. Den har gjort det mulig å utvikle mange gode vaksiner og medisiner mot sykdommer som ellers ville vært farlige.
For å hindre misbruk av de nye mulighetene er all bruk av genmodifiserte organismer og kloning av dyr regulert i genteknologiloven.
Genteknologi til glede for alle?
Nye muligheter – nye utfordringer
Genteknologi gir oss muligheter som vi aldri før har hatt. Som med all ny teknologi kan bruken av den virke skremmende på noen og fascinerende på andre. Det er også mange som venter på at forskning skal føre til nye behandlingsformer for sykdommer som foreløpig ikke lar seg kurere, for eksempel demens og muskelsvinn. Vi får stadig mer kunnskap om genteknologi, og den gir stadig nye muligheter. Vi kan løse mange problemer med matforsyning og helse ved hjelp av genteknologi, men vi må prioritere og sette oss inn i konsekvensene av det vi gjør. Vet vi hva vi ønsker?
Hvilke nyvinninger ønsker vi velkommen, og hva vil vi forby?
- dyrking av vev som kan reparere skadede organer?
- genmodifisert mat med bedre næringsinnhold?
- genmodifiserte planter som tåler frost og tørke?
- biff lagd på laboratoriet (gir mindre -utslipp)?
- biologiske medisiner utviklet ved hjelp av genteknologi?
- kloning av gode avlsdyr?
- fjerne sykdomsgen i eggceller/embryo slik at endringen går i arv?
- eggdonasjon + sæddonor til alle som ikke får barn på andre måter?
Utvid lista, og gjør dine valg!
Lovregulering – ikke lik i alle land
For å hindre etiske overtramp og misbruk av de nye mulighetene er all bruk av bioteknologi og genteknologi strengt regulert i lover, men det er ikke like strengt over alt. Det pågår mye forskning og testing i mange miljøer over hele verden, og forskere har gjort store framskritt de siste årene. Det kan likevel gå lang tid før det blir tillatt å ta i bruk de nyeste teknikkene.
Tenk gjennom og undersøk
Hvilke begrensninger setter genteknologiloven for forskning og bruk av teknikker i Norge?
Kjenner du til land som ikke har like streng regulering av genteknologi?
Hvor stor frihet og hvor store begrensninger synes du at forskning og praktisering av bio- og genteknologi bør ha i Norge og i andre land?