Busker og trær om vinteren

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: SABENCIA Bertu Ordiales

Våre hjemlige bartrær beholder nålene på gjennom vinteren. Lerk, et innført og forvillet bartre, mister derimot alle nålene sine om vinteren. Vintergrønne busker er det ikke mange av i vår flora, men vi har blant annet arter som kristtorn, som vokser naturlig i kyst- og fjordstrøk sør og sørvest i landet. I tillegg har vi noen innførte og delvis forvillede prydbusker, blant annet de fleste typer rhododendron og mahonie.

De aller fleste trær og busker på våre breddegrader mister altså bladene sine om høsten. Dermed forsvinner også et av de viktigste kjennetegnene vi bruker til artsbestemmelse. Kjennetegn knyttet til blomster og frukter er heller ikke til stede lenger. Men det er likevel mulig å artsbestemme løvfellende trær og busker også om vinteren – du må bare se på andre kjennetegn!

Greinstilling, det vil si hvordan kvister og greiner er plassert i forhold til hverandre, er et lett synlig kjennetegn. Dette er hovedskillet:

• Greiner som sitter motsatt, det vil si to og to på samme høyde mot hverandre. (Er det flere enn to på samme høyde, kalles de kransstilte.)
• Greiner som er spredtstilte, det vil si at de sitter i lik høyde langs kvisten. Disse kan være enten toradede eller spiralstilte, det vil si at de sitter i henholdsvis to eller flere vertikale rekker langs kvisten.

Knoppene på løvtrær finner man vanligvis over hvert bladfeste. Plasseringen deres på kvisten vil derfor være lik plasseringen som bladene har i sommerhalvåret. Det vil si at en busk eller et tre som har motsatte blad, også har motsatte kvister og knopper.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY

Bilde: Agnieszka Kwiecień (Nova)

En knopp er et anlegg for neste års videre vekst og defineres som et såkalt «sterkt forkortet hvileskudd». I tillegg til knoppstilling er flere viktige kjennetegn knyttet til knoppene. Knoppene er beskyttet av reduserte blad som kalles knoppskjell. Både knoppenes fasong og farge og antall knoppskjell hjelper oss med arts- og slektsbestemmelse. Noen arter har nakne knopper, det vil si at de mangler knoppskjell. Dette gjelder for eksempel trollhegg og den fremmede arten filtkrossved.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: TeunSpaans

Alm har små, noe tilspissede og mørkebrune knopper, mens bøk har lange, smale, spisse og lysebrune knopper. Ask utmerker seg med iøynefallende svarte knopper som også sitter motsatt på kvistene. Eik har avrundede knopper der de små knoppskjellene er ordnet i fem lengderekker.

Blad som felles om høsten, etterlater seg gjerne et bladarr, det vil si et merke etter bladfestet. Formen, størrelsen og fargen på dette kan også gi oss en pekepinn på hvilken art vi har funnet.

Vierslekta har bare ett knoppskjell. Den andre slekta i samme familie, altså poppel med blant annet osp, har vinterknopper med flere knoppskjell. I poppelslekta finner vi også noen arter med svært klissete knoppskjell.

Fargen og utseendet på stamme og kvister kan være viktige kjennetegn. Noen busker, som kornell, er rødlige, mens gyvel har grønne kvister. Noen trær har stamme med helt spesiell bark. For eksempel er bøk lett gjenkjennelig på den grå barken, mens bjørka er kjent for sin hvite bark.

Torner

Noen busker har torner. Plasseringen, formen og størrelsen på disse er viktige kjennetegn.

Torner finner vi blant annet i

• rosefamilien

  • hagtornslekta (Crataegus)
  • roseslekta (Rosa)
  • bjørnebærslekta (Rubus)
  • noen arter i epleslekta (Malus)
  • noen arter i kirsebærslekta (Prunus)
• berberisslekta (Berberis) i berberisfamilien
• stikkelsbær (Ribes uva-crispa)
• geitved (Rhamnus cathartica)
• tindved (Hippophae rhamnoides)

Torner blir navngitt etter hvilket opphav de har: Berberis har bladtorner, roser og bjørnebær har barktorner, og hagtorn og slåpetorn har greintorner.

Rakler

CC BY-NC-SA

Bilde: Günter Flegar

Noen arter har også andre kjennetegn gjennom vinteren. For eksempel har rakletrærne i bjørkefamilien anlagt hannraklene (og hos noen også hunnraklene) allerede om høsten, og disse sitter på gjennom vinteren.

1. Hva kan være grunnen til at vi har så få vintergrønne trær og busker i vår flora?
2. Mister de vintergrønne buskene/trærne aldri bladene sine?
3. Noen ganger snakker vi om en forskjell på vintergrønne og eviggrønne busker/trær. Hva tror du ligger i disse begrepene?
4. Hva slags funksjon tror du knoppskjellene har?
5. Se på bildet av alm (Ulmus glabra). Bladarret viser tre prikker eller punkt som er nokså vanlige på slike bladarr. Hva tror du dette kan være?

6. Hos arter i slekta Clematis blir bladskaftene sittende på kvisten som varige klatreorganer, og hos Berberis omdannes bladene til varige torner.

   1. Tror du vi finner bladarr hos disse? Forklar.
   2. Hvilken funksjon tror du torner kan ha?
7. Hvorfor tror du hannraklene hos trær som bjørk, or og hassel anlegges allerede om høsten?
8. Hvorfor tror du snøbær har fruktene på så lenge utover vinteren? Hva kan dette bety for artens mulighet til å spre seg?

9. Kristtorn og mahonie har samme artsnavn (artsepitet): aquifolium.

   1. Hva betyr dette vitenskapelige navnet?
   2. Finner du noen likhetstrekk mellom disse to artene?

Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utgave ved Reidar Elven. Samlaget.

Sandved, M., Andersson, J. & Batta, J. (2012). Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget.