Smittevernloven og helseberedskapsloven har som formål å verne om liv og helse i befolkningen. Gjennom helseberedskapsloven reguleres krav til beredskapsforberedelser og gjennomføring av beredskapsarbeid i kriser.
Hva er egentlig forskjellen på en epidemi og en pandemi?
Utbrudd av virussykdommer blir kalt epidemier eller pandemier. Enkelt forklart er en epidemi et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt i en befolkning. Vi snakker om en pandemi når utbruddet ikke lenger er begrenset til enkelte befolkningsgrupper eller geografiske områder. Da spres sykdommen og smitter mange mennesker over store deler av verden. Utbruddet av svineinfluensa i 2009 og covid-19 i 2019 er eksempler på pandemier.
Pandemiberedskap
Ved en pandemi er det viktig å begrense mulighetene for at viruset kan spre seg. Noen av virkemidlene vi alle kan bruke, er å holde avstand til andre og ha god hygiene. Med god hygiene i smittevernsammenheng menes spesielt hyppig og grundig håndvask og vask av flater og kontaktpunkter. Det kan også være aktuelt med karantene for folk som kan være smittet, og isolering av personer som er bekreftet smittet. Slik kan vi beskytte hverandre og begrense mulighetene for at viruset sprer seg.
På nasjonalt nivå kan virkemidler i beredskapsarbeidet være
- testing og smittesporing
- tilgang på smittevernutstyr
- tilgang på medisiner
- tilstrekkelig kapasitet i helsevesenet
- vaksinering av befolkningen
Omfattende testing og vaksinering er viktige tiltak for å hindre smittespredning. Men hva når testkapasiteten er usikker eller en vaksine ikke finnes?
Under svineinfluensapandemien ble en vaksine klar høsten 2009, og nesten halvparten av den norske befolkningen ble vaksinert. Året etter kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) erklære pandemien for over. Erfaringene fra denne pandemien har i ettertid blitt brukt som grunnlag for beredskapsplanlegging.
Konsekvenser for samfunnet
I mars 2020 erklærte WHO utbruddet av covid-19 for en pandemi. For å forhindre spredning valgte den norske regjeringen en strategi som gikk ut på å slå ned viruset («slå ned»-strategien). Det gjorde de fordi det ikke fantes noen vaksine eller effektive medisiner. Et av de mest inngripende tiltakene i strategien var å stenge barnehager og skoler.
Et annet tiltak regjeringen satte inn for å forhindre spredning, var å stenge frisørsalonger og treningssentre. I tillegg ble mange oppfordret til å bruke hjemmekontor og unngå kollektivtransport. Sykehusene utsatte ikke-akutte operasjoner/behandlinger for å øke beredskapen.
Regjeringen la også føringer på folks privatliv. Vi ble anmodet om bare å omgås personer i samme husstand.
Alle de inngripende tiltakene fikk store økonomiske konsekvenser for næringslivet og kulturlivet.
Tenk over:
Et engelsk uttrykk som er mye brukt i forbindelse med sikkerhetsplanlegging, er prevention is better than cure. Hva tror du menes med det?