Grunnlag for beredskapsplaner

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Kyrre Lien

Beredskapsplaner bør forankres i risikovurderinger. En risikovurdering avdekker hva man bør utarbeide beredskapsplaner for.

Beredskapsplaner er ofte forankret i lovverk og forskrifter, egne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med henvisninger til risikovurderinger som grunnlag.

Mer om risikovurdering hos Arbeidstilsynet

Det har sjelden noen hensikt å lage beredskapsplaner for uønskede hendelser der risikoen er svært lav. Er derimot risikoen høyere og alle forebyggende tiltak som er innenfor forsvarlige økonomiske rammer (kost–nytte), er gjennomført, må man vurdere å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanene må da innføres i organisasjonen, og man må øve på dem. På den måten ivaretar man sikkerheten på best mulig måte.

Beredskap reduserer konsekvensene av uønskede hendelser. Det dekker det vi definerer som restrisiko. Restrisiko er den risikoen man sitter igjen med etter at man har dimensjonert og innført sikkerhetstiltak.

Tenk på at tiltakene skal stå i stil med risikoen. Det vil si at vi ikke behøver å utarbeide planer som er mer omfattende praktisk og økonomisk enn nødvendig.

Hotell er ofte komplekse bygninger, med mange forskjellige typer rom og aktiviteter: gjesterom, restauranter, spa-avdelinger, treningsrom, kjøkken, tekniske rom, resepsjoner, kontor og så videre. Det er derfor lett å finne eksempler på uønskede hendelser som vi må lage beredskapsplaner for. Vi vil bruke hotell som eksempel her.

Sikkerhetshåndbøkene til hotellene er ofte basert på erfaringer, risikovurderinger og beste praksis – hva man har erfart er den beste løsningen.

Eksempler på uønskede hendelser som hotell har beredskapsplaner for (rekkefølgen er tilfeldig):

• brann
• ran
• dødsfall hos gjester
• vold
• trusler
• svindel
• tyveri
• bombetrussel
• ulykker/førstehjelp
• gasslekkasjer

I det følgende skal vi se spesielt på beredskapsplaner for brann og ran.Når man utvikler beredskapsplaner i store bedrifter og ved arrangementer, bør man alltid ha med brann som en hendelse man lager planer for. Selv om sannsynligheten for brann er liten, er konsekvensene ofte så store og dramatiske at man må ha foretatt en risikovurdering for det. Ran er en annen alvorlig uønsket hendelse som kan ha store konsekvenser for dem som blir rammet.

For beredskapsarbeid fins det mange hjelpemidler, for eksempel førstehjelpskofferter, hjertestartere, kofferter med utstyr for sikring av skadested, signalementsskjema, bombetrusselskjema, anmeldelsesskjema, lommelykter, verneklær og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mye fra virksomhet til virksomhet og er avhengig av risikovurderinger. Vi kommer derfor ikke til å gå nærmere inn på utstyr og hjelpemidler her.