Hopp til innhold
Fagartikkel

Posteringer i regnskapet

Her skal vi føre noen inntekter og kostnader i resultatregnskapet til Beates blomsterbutikk – og se hvordan føringene også føres mot balansen. Vi skal se at vi oppfyller det doble bokføringsprinsippet, og vi skal bruke T-kontoer.

Åpningsbalanse

Beate starter egen blomsterbutikk, og hun har skaffet seg finansiering og kjøpt inn de eiendelene hun har bruk for. Hun har valgt å registrere seg som aksjeselskap, slik at hun tar mindre risiko. Den balansen hun nå har, kan vi kalle åpningsbalanse.

Åpningsbalanse

Eiendeler

Egenkapital og gjeld

Reklame

25 000

Aksjekapital

100 000

Inventar

32 000

Langsiktig lån

70 000

Datautstyr

25 000

Kjølerom

50 000



Varelager

27 000

Bankinnskudd

10 000

Kassabeholdning

1 000

Sum

170 000

170 000

Den første dagen har hun denne aktiviteten:

Dag 1

Type inntekt/kostnad

Beløp

Inntekter (salg)

3 000

Varer

1 500

Lønn

500

Andre kostnader

800

Resultat

200


Nedenfor er føringene vist på T-kontoer. (På grunn av plassen har vi ikke tatt med alle kontoer fra åpningsbalansen.) Ser du at inntektene er ført i kredit og kostnadene i debet? Det er på grunn av regnskapsregel 3.

Regnskapsregel 1

Debitering av en eiendelskonto: øker verdien

Kreditering av en eiendelskonto: reduserer verdien

Regnskapsregel 2

Debitering av en gjeldskonto: reduserer gjelden

Kreditering av en gjeldskonto: øker gjelden

Regnskapsregel 3

Debitering av en egenkapitalkonto: reduserer egenkapitalen

Kreditering av en egenkapitalkonto: øker egenkapitalen

Posteringer

Varer

KassaInntekter
salg

Varekost

Lønn

Andre kostnader

Tekst

Bilag

Dato

D

K

D

K

D

K

D

K

DKDK

IB

1.5.

27 000

1000

Kassaoppgjør

1

2.5.

3000

3000

Kjøp rekvisita

2

2.5.

300

300

Kjøp utstyr

3

2.5.

500

500

Ekstrahjelp

4

2.5.

500

500

Varer

5

2.5.

1 500

1500

Saldo

25 500

2700

3000

1500

500800


Differansen mellom debet og kredit på hver konto kaller vi saldo. Rent teknisk blir kontoene avsluttet under årsavslutningen.

Forklaring på bilagene

  • Bilag 1: Det er solgt varer for 3000 kr i perioden. Salget er registrert på kassaapparatet i butikken. Det er vanlig å ta et kassaoppgjør hver dag, det vil si at kassaapparatet i en rapport summerer salget. Denne rapporten danner grunnlaget for å føre inntektene (salget) i regnskapet. Inntektene er ført i debet på kassa ettersom det øker kassabeholdningen (regel 1). Inntektene er også ført i kredit på salg ettersom kreditering av en konto i resultatregnskapet øker resultatet og egenkapitalen (regel 3). Inntekter føres alltid i kredit.
  • Bilag 2: Det er kjøpt inn rekvisita til bruk i butikken. Dette er betalt kontant, og pengene er tatt fra kassa. Derfor føres det i kredit på kassa (regel 1). Det er en kostnad som føres i debet på andre kostnader (regel 3). Kostnader føres alltid i debet.
  • Bilag 3: Postene er ført på samme måte som i bilag 2.
  • Bilag 4: Det er leid inn ekstrahjelp i butikken. Lønna er utbetalt fra kassa og ført i kredit på kassa (regel 1). Dette er en kostnad og er derfor ført i debet på lønn (regel 3).
  • Bilag 5: Butikken har regnet ut innkjøpsprisen på de varene som er levert kundene. Varene er tatt fra varelageret og derfor ført i kredit på varer (regel 1). Dette regnes som kostnad og er ført i debet på varekost (regel 3).

Som du ser, har vi bare brukt regnskapsreglene 1 og 3 fordi postene bare gjaldt eiendeler og resultatregnskap (egenkapitalen). Regel 2 er ikke tatt i bruk, ettersom gjelda ikke ble berørt.

Det kan se bra ut å få overskudd allerede første uka, men Beate har ikke full oversikt ennå. En del kostnader som løper hver måned, er ikke kommet med, for eksempel husleia. Andre kostnader har hun ennå ikke fått faktura på: forsikring, telefon, avisannonse osv.