Hvis det er mulig for mottakeren å stille spørsmål eller på andre måter sende informasjon tilbake, sier vi at vi har toveiskommunikasjon.
Enveiskommunikasjon
I situasjoner med enveiskommunikasjon har vi en aktiv sender og en passiv mottaker. Fordelen med enveiskommunikasjon er at informasjonen raskt kan nå ut til mange uten avbrytelser. Den største ulempen er at mottakeren ikke får mulighet til å spørre om ting han lurer på. Det kan føre til at budskapet ikke blir forstått.
Enveiskommunikasjon skjer gjennom aviser, tv, video, taler og kommandoer. Tidligere var aviser og tv utelukkende enveiskommunikasjon. I dag ser vi at nettaviser i større grad lar leserne stille spørsmål og kommentere, og mange tv-programmer gir deg og meg mulighet til å ringe inn eller sende meldinger som kommer på skjermen.
Yrkesutøvere i helse-, sosial- og oppvekstsektoren bruker i liten grad enveiskommunikasjon. Det er vanligvis ikke enveiskommunikasjon selv om du kommuniserer med brukere uten språk, fordi brukeren vil gi tilbakemeldinger ved hjelp av kroppsspråket.
Toveiskommunikasjon
Det som kjennetegner toveiskommunikasjon, er en aktiv sender og en aktiv mottaker. I toveiskommunikasjon veksler deltakerne på rollene som sender og mottaker. Fordelen med toveiskommunikasjon er at det er mulig å oppklare misforståelser og komme fram til en felles forståelse.
Når du som fagarbeider ønsker toveiskommunikasjon, bør du sørge for å
- gi rom for tilbakemeldinger
- ta hensyn til dine og mottakerens forventninger til situasjonen
- skape felles forståelse for situasjonen
- være oppmerksom på både verbalt og ikke-verbalt språk
Utfordringer til deg:
- Tenk deg en situasjon der du selv er sender – f.eks. i en garderobe der noen barn holder på å kle på seg for å gå ut. Hvordan kan du sørge for at det blir toveiskommunikasjon om f.eks. hva slags klær disse barna bør velge å ta på seg?
- Lag en oversikt som viser fordeler og ulemper med enveis- og toveiskommunikasjon.