I arbeid med brønnen jobber vi mye med midlertidige rørsystemer som vi kobler sammen på overflaten. Rør, ventiler og slanger skal være godkjent for det trykket de kan bli utsatt for.
De vanligste midlertidige rørsystemene
Typiske situasjoner der vi bruker slikt midlertidig utstyr, er ved påkobling av barrierer på en brønn (kveilerør eller kabelarbeid) og i forbindelse med pumpeoperasjoner i en brønn (syrestimulering, gruspakking og lignende).
Til slike operasjoner bruker vi rør, hurtigkoblinger, slanger, ventiler og manifolder. Alt skal være godkjent for det trykket som det kan bli utsatt for. Vi må derfor vite hva som kreves av godkjenning og testing av disse systemene.
Hva er trykklasse, designtrykk og maksimalt tillatt arbeidstrykk?
Rør, ventiler, koblinger og manifolder lages etter kravene i en trykklasse. Materialet som brukes (stål, plast, legeringer) og tykkelsen på rørveggen avgjør hvilken trykklasse rørsystemet har. Det er alltid den svakeste delen som bestemmer hvilken trykklasse systemet er godkjent for.
Trykklassen forteller oss hva som er det maksimale trykket systemet kan utsettes for, uten å deformeres, sprekke eller lekke. Når rørsystemet er installert, skal det ikke utsettes for maksimalt trykk i daglig drift. Vi setter en øvre trykkgrense, en sikkerhetsmargin, som er lavere trykk enn trykklassen, og holder oss under det.
Den øvre sikkerhetsmarginen er "maksimalt tillatt arbeidstrykk". Det er det høyeste trykket som rørsystemet kan utsettes for i normal drift, uten fare for skade, sprekk eller lekkasje. Maksimalt tillatt arbeidstrykk er alltid lavere enn trykklassen til systemet.
Det er naturlig at maksimalt tillatt arbeidstrykk settes ned til en lavere verdi etter noen år i bruk, ettersom røret blir slitt både på utsiden og innsiden.
Designtrykk er trykket som er i systemet ved normal drift. Det er god margin mellom maksimalt tillatt arbeidstrykk og designtrykk, vanligvis er maksimalt tillatt arbeidstrykk to ganger høyere enn designtrykket. Derfor kan vi teste systemet med 1,5 ganger designtrykk og likevel ikke komme opp til maksimalt arbeidstrykk for systemet.
Designtrykk er det trykket som skal være i systemet ved normal drift.
Maksimum tillatt arbeidstrykk er øvre grense for hva systemet kan utsettes for ved normal drift.
Trykklassen forteller hvor mye materialet kan utsettes for uten å få varig skade.