Hopp til innhold
Fagartikkel

Trafikkreglene

Forskrift om kjørende og gående trafikk, eller trafikkreglene, som vi kaller det i dagligtale, gjelder all trafikk på vei. Den gjelder altså for kjørende, syklende, ridende og gående på vei som er åpen for alminnelig ferdsel.

Trafikkreglene er en forskrift som har lovhjemmel i vegtrafikkloven, spesielt vegtrafikklovens § 4. Trafikkregler.

Trafikkreglene gjelder all trafikk på vei, som førere av motorvogn, syklister og gående. De gjelder også for ryttere eller kusk med hest og vogn. Disse bestemmelsene finner du i trafikkreglenes § 2.

Det er helt nødvendig med klare regler for at vi skal kunne ferdes effektivt og trygt i trafikken. Det er derfor også nødvendig at alle trafikanter kan og følger trafikkreglene.

Myndighetspyramiden

I trafikkreglenes § 3. Anvisninger beskrives hierarkiet i veitrafikken. Det vil si hva og hvem som har øverste myndighet i trafikken og "bestemmer mest". Av og til kan det være motstridende retningslinjer i trafikken, for eksempel mellom skilt eller trafikklys som strider mot de generelle trafikkreglene.

For eksempel sier trafikkreglenes § 7 at kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre, den såkalte høyreregelen. Men om det er satt opp vikepliktskilt i et kryss, gjelder det over høyreregelen. Dette er fordi skilting på stedet har høyere "rang" enn trafikkreglene når disse gir motstridende informasjon. Derfor har vi den såkalte myndighetspyramiden i veitrafikken, som viser hvem eller hva som har "høyest rang".

Det er bestemt at manuell dirigering fra politi eller for eksempel representanter for Statens vegvesen er øverst på rangstigen. Dette er ofte aktuelt ved veiarbeid og etter trafikkuhell.

Som du ser av pyramiden, står trafikkdirigering øverst, deretter kommer trafikklys, som står over skilt og veimerking, og så kommer de generelle trafikkreglene til slutt.

Utvalgte trafikkregler

Videre gir forskriften nødvendige regler om blant annet

Relatert innhold