Hopp til innhold
Fagartikkel

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven (lov om vegtrafikk) gjelder for all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, som gående og syklende, men da bare på vei eller annet område som også er åpent for ferdsel med motorvogn. Vegtrafikkloven blir også forkortet til vtrl.

Vegtrafikkloven og dens forskrifter

Vegtrafikkloven er en fullmaktslov eller rammelov. Det vil si at at den har ganske generelle bestemmelser i sine paragrafer, mens detaljene blir bestemt i forskrifter som har hjemmel i loven.

I en ramme/fullmaktslov delegerer Stortinget til regjering og forvaltning å utforme detaljerte regler innenfor lovens område i forskrifter.

Om vi skulle hatt absolutt alle detaljer om trafikk i en og samme lov, hadde loven blitt lang og uoversiktlig. Tenk deg hvis alle detaljer om alt fra utforming av skilt til kjøre- og hviletidsregler og bruk av piggdekk skulle ligget i samme lovdokument. Det hadde blitt veldig upraktisk å finne fram i, og veldig mange fagfolk måtte ha vært med på å utforme loven.

Derfor "deler" man opp loven i forskrifter innen ulike fagfelt, så vi kan finne fram i det spesifikke fagfeltet vi vil undersøke. En annen fordel med bruk av forskrifter er at det er en mye smidigere og raskere prosess å få vedtatt endringer i forskrifter enn i lover. Man kan vedta endringer på lavere nivå i forskrifter, mens hele Stortinget må behandle endringer i lover. Derfor er det en mer omfattende og tidkrevende prosess å få gjort endringer i lover framfor forskrifter.

Forvaltning kan være departementer og direktorater innenfor det aktuelle fagområdet. I praksis blir det meste av forskriftene i vegtrafikkloven vedtatt i Samferdselsdepartementet.

Vegtrafikklovens § 3

Vegtrafikklovens § 3 handler om grunnregler om trafikk, og den blir derfor ofte kalt "grunnregelen for trafikk" i dagligtale. I § 3 heter det seg: "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret."

Aktpågivende betyr å være oppmerksom, altså at du følger med og får med deg all informasjon du trenger for å være i trafikken.

Som vi ser, er § 3 veldig generell. Den gir derfor hjemmel til detaljerte regler i forskrifter, for eksempel i trafikkreglene. Men den er også selvstendig. Ved anmeldelse eller siktelse ved lovbrudd kan man bli tiltalt etter brudd på forskrifter som § 3 gir lovhjemmel til, men man kan også bli tiltalt for brudd på § 3 i seg selv.

I og med at § 3 er så generell, fanger den opp det meste av uønsket opptreden i trafikken, opptreden som reglene i forskriften kanskje ikke dekker.

Hvis du leser regelen nøye, ser du at det ikke skal mye til for å komme i konflikt med paragrafen. Ofte kommer regelen til anvendelse i etterkant av trafikkuhell.

Eksempel på tiltale etter § 3 kan være etter ei utforkjøring hvis føreren har vært uoppmerksom og kommet utfor asfaltkanten. Selv om det ikke skulle være personskade, kan man bli tiltalt etter § 3 fordi man ikke har vært tilstrekkelig aktpågivende. Man kan da risikere førerkortinndraging og bøter etter brudd på § 3.

Aggressiv kjøring og stygge forbikjøringer er også brudd på § 3, og du kan straffes deretter, selv om det ikke har oppstått en ulykke eller uhell.

I tillegg sier § 3 at "[v]egfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen."

Dette handler om å vise hensyn til og ikke forstyrre folk som bor eller oppholder seg langs veien. Det innebærer for eksempel at vi ikke skal ha unødig støy fra musikkanlegg, bråkete motor eller bruke bilens horn unødig. Denne setningen kan også komme til anvendelse hvis kjøretøy skvetter vann eller spruter grus og stein fra veien på grunn av kjøringa, på personer eller boliger langs veien.

Reaksjoner og straff

Brudd på bestemmelsene i vegtrafikkloven eller dens forskrifter kan straffes med bøter eller fengsel på inntil ett år. Om det er veldig alvorlige forseelser kan det imidlertid bli strengere straffer, fordi man kan komme under strengere lover.

Ved alvorlige trafikkulykker med dødelig utfall, altså dødsulykker, trer ofte straffeloven inn. Hvis en dødsulykke i trafikken skjer som følge av brudd på vegtrafikkloven, kan man bli tiltalt for uaktsomt drap etter straffelovens § 281 og bli straffet deretter om man blir funnet skyldig i retten.

Forskrifter

Vegtrafikkloven har mange paragrafer som gir hjemmel til forskrifter som gir mer detaljerte regler innenfor sitt felt.

Eksempler på viktige forskrifter under vegtrafikkloven, som en yrkessjåfør må forholde seg til, er:

  • trafikkregler

  • forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS

  • forskrift om bruk av kjøretøy

  • førerkortforskriften

  • kjøretøyforskriften

På de neste sidene skal vi se nærmere på forskrifter i vegtrafikkloven.

Relatert innhold