Ventiler

Vi grupperer gjerne ventilene etter funksjonene de har:

• Retningsventiler (retningsregulerende ventiler) åpner og stenger for gjennomstrømningen eller styrer luftas strømningsretning.
• Mengdeventiler (volumregulerende ventiler) styrer luftmengden i gjennomstrømningen og regulerer sylinderhastigheten.
• Trykkventiler (trykkregulerende ventiler) reduserer eller begrenser lufttrykket og styrer krafta til sylinderen.
• Sperreventiler sperrer gjennomstrømningen i én eller begge retninger. Disse ventilene har en hjelpefunksjon.

Dette er den største gruppa. Retningsventilene har et stort antall funksjoner. Disse ventilene er navngitt etter antall porter og antall stillinger. Hensikten med en retningsventil er å styre luftstrømmen til det arbeidselementet vi ønsker.

Vi skiller mellom unistabile og bistabile ventiler. Når en ventil blir stående i den stillingen den er satt i, sier vi at den er bistabil. Er det derimot en anordning som returnerer ventilen til grunnstillinga, sier vi at ventilen er unistabil.

2-portsventiler

• har én strømningsvei
• har to porter: innløp og utløp
• åpner og stenger et løp
• brukes som stengeventiler

Når ventilen er ubelasta, er den stengt, og fjærkrafta presser oppover. Når vi belaster ventilen, presser vi fjæra nedover og ventilen åpner.

3-portsventiler

• har to strømningsveier
• har tre porter: innløp, utløp og avluftinger
• brukes for å styre enkeltvirkende sylindre og til signalgiving

5-portsventiler

• har fire strømningsveier

• har fem porter: ett innløp, to utløp og to avluftinger

• kan fylle og tømme to kamre

• brukes til å styre dobbeltvirkende sylindre

5-portsventiler er ofte av typen sleideventiler. En sleide løper i ei sylindrisk boring i ventilhuset. Sleiden er laga med tettepartier og gjennomløpspartier. I huset er det bora ut for porter som ligger plassert slik at man åpner, lukker eller tetter portene ved å bevege sleiden.

5-portsventilen gjør det samme som to 3-portsventiler: Den gir trykk til éi side på en dobbeltvirkende sylinder, samtidig som den andre sida blir lufta.

Bistabil 5/2-ventil

Denne ventilen er trykkstyrt. Trykket styres her fra en 5-portsventil. Dersom vi bytter den ene trykkinngangen med ei fjær, gjør vi om ventilen fra bistabil til unistabil. Fjæra vil da sørge for at ventilen returnerer til utgangspunktet. Unistabil betyr her at den returnerer til utgangspunktet og starter på samme sted hver gang etter bruk.

Ventilene vi har sett på hittil, kan styres på forskjellige måter.

• Manuelt, med spaker: Spakene kan returnere automatisk eller ha kulestoppere som holder spaken i stilling til vi beveger den på nytt.
• Trykkstyrt: Trykkluft brukes også til å styre ventilen. Vi må da bruke andre typer ventiler til å styre dette trykket.
• Elektrisk: Magnetspoler som aktiveres med strøm, sørger for at ventilen åpner eller lukker.

CC BY-SA

Bilde: Industriskolen

Strupeventiler er den eneste typen ventil vi bruker for å styre mengden. Strupeventilen består av ett gjennomløpskammer og éi innsnevring. Innsnevringa er gjerne en skrue med en konisk spindel som kan justeres opp og ned for å stille inn gjennomstrømningsmengden. Strupeventiler kan brukes for å redusere hastigheten på en sylinder.

Tilbakeslagsventilen stenger for luftstrømmen i én retning og åpner for luftstrøm i den andre retningen. Den blir også brukt som en "bypass"-ventil.

Dersom man kombinerer en strupeventil med en tilbakeslagsventil, får man en integrert enhet som kalles for strupetilbakeslagsventil.