The Swedish Theory of Love
Gjennom dokumentarfilmen The Swedish Theory of Love løfter filmskaper Erik Gandini frem problemer med ensomhet i nåtidens Sverige. Filmen knytter disse problemene til en politisk visjon om uavhengighet som kan spores tilbake til 70-tallet.
På 70-tallet var Sverige et godt land å leve i. Folk hadde det bra, og levestandarden var høy. Vinteren 1972 kom svenske politikere med en visjon. De ville frigjøre individet fra bindinger til andre mennesker. Kvinnen skulle frigjøres fra mannen og de eldre fra de unge. Hvert menneske skulle bli selvstendig og uavhengig.
Ifølge filmen er ensomhet et stort samfunnsproblem i det moderne Sverige. Selv om Sverige er et velstående land, med mange muligheter for enkeltindividet, opplever mange svensker ensomhet. Halvparten av alle svensker lever alene, og mange svensker dør også alene – uten at noen merker det og melder dem savnet.
I filmen får vi blant annet høre historien om en mann som begikk selvmord i sin egen leilighet. Han ble liggende død i leiligheten i to år før det ble oppdaget. Alle regninger ble betalt via autogiro, og han hadde ikke venner eller slektninger som forsøkte å finne ham. Slike tilfeller er det, ifølge filmen, stadig flere av i Sverige.
En annen gruppe som opplever ensomhet i Sverige, er flyktninger. Det tar i gjennomsnitt syv år for flyktninger å finne en jobb og integreres i det svenske samfunnet. Sosial omgang skjer ofte gjennom organiserte aktiviteter, og mange synes det er vanskelig å skape et sosialt liv.
Enkelte kritikere har stilt spørsmål rundt hvorvidt de årsakssammenhengene som filmen presenterer, er et uttrykk for filmskaperens egen overbevisning, eller om det her er snakk om en faktisk sammenheng mellom individets uavhengighet og ensomhet.
En slik problemstilling gjør filmen til et godt utgangspunkt for å analysere retorikk og bruk av virkemidler i dokumentarfilm.