Mediefortellinger om Baneheia-saken

19. mai 2000 ble to småjenter meldt savnet i turterrenget Baneheia i Kristiansand. To dager seinere ble de funnet, voldtatt og drept. To unge menn blir senere dømt for ugjerningen. Begge har sonet lange fengselsstraffer. I 2021 avgjorde Gjenopptakelseskommisjonen at de ville se på saken på nytt.

Samarbeid gjerne om disse oppgavene i små grupper.

Baneheia-saken er en kriminalsak som har versert i norske medier i over 20 år. Både NRK, TV 2 og de store nettavisene har egne samlesider for saker som handler om drapene i Baneheia.

Det ligger også en lenkesamling på det private nettstedet baneheiasaken.com. Vær kildekritisk og obs på at slike nettsteder kan ha sin egen agenda.

Lag en tidslinje fra år 2000 og fram til i dag som i grove trekk viser utviklingen i saken. Lim inn nettadresser til oppslag i aktuelle nettaviser.

Studer dramaturgien i nyhetsfortellingene om Baneheia-saken. Dekningen av saken bærer preg av å være episodiske fortellinger, og den er spesielt knyttet til to tidsepoker:

• Epoke 1: nyhetsfortellingen om Baneheia-saken i tidsperioden fra drapet skjedde i 2000, til dommen i saken i 2002.

• Epoke 2: nyhetsfortellingen om gjenopptakelsen av Baneheia-saken i tidsperioden fra 2020 fram til den endelige avklaringen kommer.

Lag grafiske modeller som viser dramaturgien i nyhetsfortellingen for hver av disse to epokene.

I mange nyhetsfortellinger er forfatteren og fortelleren en og samme person. Slik er det for eksempel i en nyhetsartikkel. Men i en reportasje kan journalisten la et øyenvitne fortelle om det som har hendt. Da er det denne personen som er fortelleren, og vi ser det som skjedde, gjennom hans eller hennes øyne.

1. Finn eksempler på nyhetsfortellinger om Baneheia-saken med ulike perspektiver. Dere skal finne tre eksempler for hver av disse tre perspektivkategoriene:
   
   1. historien til ofrene og de pårørende
   2. historien til de dømte
   3. historien til allmennheten og samfunnet
   

2. Hvordan påvirker fortellerposisjonen den oppfatningen dere får av saken?

3. Hvordan påvirker fortellerposisjonen hvem av aktørene dere har sympati for?

True crime (sannkrim) er en faktabasert sjanger som undersøker virkelige kriminalsaker, både omstendighetene rundt det som hendte, og handlingene til personer som er knyttet til saken. Sjangeren er blitt svært populær.

Sannkrim-fortellingene gir seerne og lytterne dypere innsikt i en aktuell kriminalsak på en spennende og underholdende måte, og de pirrer nysgjerrigheten vår. Men dramaturgien og fortelleteknikken utfordrer også grensen mellom faktabaserte nyhetsfortellinger og fiksjon.

Noen norske eksempler på sannkrim-fortellinger er tv-seriene Hvem drepte Birgitte? (2018), Gåten Orderud (2018), Drapet i Holmenkollen (2019) og Therese – jenta som forsvant (2020) og podkasten To hvite menn (2018).

I januar 2021 sendte TVNorge flere episoder av sannkrim-serien Baneheia – kampen om sannheten. Se traileren på YouTube. I ettertid er det spilt inn flere episoder.

Studer og diskuter tv-serien Baneheia – kampen om sannheten

1. Hva tror dere filmskaperne ønsker å oppnå med denne sannkrim-serien?

2. Er dette journalistikk, eller er det primært underholdning? Tenke nøye gjennom spørsmålet og grunngi svaret ditt.

3. Diskuter i gruppa eller i klassen: Er det ok å la seg underholde av andres lidelse?