Kampen om TV-sporten
Den amerikanske mediegiganten Discovery Communications, som kontrolleres av John C. Malone og familien Newhouse, bladde i 2015 opp 1,3 milliarder euro – 11,4 milliarder kroner – for de europeiske rettighetene til sommer- og vinter-OL i perioden 2018–2024. Avtalen gjelder for 50 europeiske land og territorier og for visning på både TV, internett og mobil.
Discovery Communications har virksomheter i 220 land og eier blant annet TVNorge og Eurosport Norge. Det er disse kanalene som i dette tidsrommet har rettigheter til å vise OL-sendingene i Norge. Verken de norske allmennkringkasterne NRK og TV 2 eller Den europeiske kringkastingsunion var i nærheten av å kunne tilby et lignende beløp.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) valgte i dette tilfellet å gi rettigheter til de TV-selskapene som kunne betale mest, ikke de som har flest potensielle seere. En del kritikere mener at dette kan føre til lavere interesse for sportsarrangementer.
Tenk over
Hvorfor blar TV-selskapene opp milliardbeløp for å sikre seg rettighetene til de store idrettsbegivenhetene?
Hvor viktig mener du sport er i norsk kultur?
Det er fort gjort å gå seg vill i hvor man skal se fotball på TV. Alt var så mye enklere før da man kun fikk tippekampen fra England på NRK. I dag konkurrerer de ledende aktørene på TV-markedet i Norge (NRK, TV 2, Viaplay Group og Discovery Network) om TV-rettighetene til fotball. Det ligger mye penger i salg av TV-rettigheter, og det er anslått at Premier League i England genererer hele 35 milliarder i inntekter til ligaen per år.
NRK og TV 2 har fått rettighetene til nasjonale ligaer fra 2022, mens Viaplay Group har fått rettighetene til Premier League i England fra 2022.
Dyrt å se fotball på TV
Fotball på TV har ikke bare blitt en kamp om rettigheter til å vise fotball, det har også blitt en maktkamp mellom innholdsprodusenter og innholdsdistributører. Det kommer tydelig fram i kampen om de norske fotballrettighetene. I budkampen var det både distributører som Altibox og Telenor og de tre store medieselskapene i avisbransjen, Schibsted, Amedia og Polaris.
Spørsmålet er hvor lenge denne pengegaloppen i fotball vil fortsette. Unge mennesker som er ivrige tilhengere av fotball, er lite villige til å betale, mens eldre generasjoner er vant til å betale. Vi kan derfor se for oss at villigheten til å betale vil synke etter hvert som de unge blir eldre.
Selv om NRK og TV 2 har som mål å formidle idrettsøyeblikkene som samler Norge, taper de ofte kampen mot andre store medieaktører. Et godt eksempel her er TV-rettighetene til vintersport. Vi har i nesten alle år kunnet samle oss rundt TV-skjermen og se på vinteridretter som ski, hopp, alpint og skiskyting på NRK, og til en viss grad TV 2. Nå er det slutt.
Fra sesongen 2021–2022 har Viaplay Group overtatt rettighetene til å sende verdenscupen og VM i alpint, langrenn, skihopp, kombinert, snøbrett og fristil. Det eneste som er igjen til NRK og TV 2, er verdenscupen og VM i skiskyting og Ski Classics. Spørsmålet er om vi er villige til å betale for å se disse idrettsøyeblikkene «live» eller fylt med reklame, og om interessen for vinteridrett vil synke framover.
Hvem er Viaplay Group?
Viaplay Group er et relativt nytt medieselskap. Hovedvirksomheten til Viaplay Group er kringkasting av radio og TV i Norden og strømmetjenesten Viaplay. Viaplay Group har tre reklamefinansierte TV-kanaler i Norge: TV3, Viasat 4 og TV 6. Viaplay Group eier også radiokanalen P4 Radio Hele Norge, Norges første og største riksdekkende kommersielle radiokanal.
Viaplay Group står bak Viasat, som distribuerer satellitt-TV. Viasat og Canal Digital (eid av Telenor) har i 2021 slått seg sammen under navnet Allente. Viaplay Group er eid av svenske institusjoner og fond (48 prosent) og internasjonale investorer (52 prosent).
I utgangspunktet skiller ikke hendelser i tilknytning til sportskonkurranser seg fra andre hendelser det er naturlig for nyhetsmediene å referere fra. Mange vil hevde at dette er informasjon som alle bør ha rett til å få del i, og at slike reportasjer derfor ikke bør «låses inne» på betalingskanaler. Andre mener at man bør se på sportsarrangementer som betalt underholdning, på linje med rockekonserter og missekonkurranser.
Internasjonale idrettsorganisasjoner, som International Olympic Committee (IOC) og Fédération Internationale de Football Association (FIFA), forvalter i dag enorme summer på vegne av idretten. Som kommersielle aktører er de interessert i å skru opp prisen på «varen» de selger til medieselskapene. Men flere av utøverne som stiller opp for Norge på slike arrangementer, har fått finansiert deler av idrettskarrieren sin gjennom statlige tilskuddsordninger, og mange forventer derfor å kunne følge heltene sine i internasjonale mesterskap uten å måtte betale for det.
NRK sendte levende bilder fra de olympiske leker fra 1960 til 2012. Disse sendingene har derfor for mange norske TV-seere blitt malen for hvordan slike idrettsbegivenheter skal dekkes. Det ble derfor ramaskrik da den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 sikret seg TV-rettighetene til olympiske leker i 2014 og 2016. En del seere reagerte på at sendingene nå ble avbrutt av reklamepauser.
En kommersiell TV-kanal er avhengig av reklame. Det er reklamepausene som finansierer sendingene. Men det er seertallene som avgjør hva reklamen koster. Norsk suksess har derfor stor betydning for inntekten til norske TV-kanaler. Blir norske håndballjenter for eksempel slått ut i kvartfinalen, taper kanalen store inntekter i semifinalene og finalen.