Nettets mørke sider: seks tiltak

Mediefeltet er i rask utvikling, og det skjer store endringer fra år til år. Allerede i 2022 ser vi at det har vært utvikling innen flere av temaene denne kronikken fra 2020 tar for seg.

De positive mulighetene ved digitale sosiale nettverk er store: frie ytringer, vennskap, kunnskap og gjensidig forståelse. Men nettverkene brukes også til trakassering, spredning av hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier, overvåkning og manipulering av valg gjennom målbevisst løgn og propaganda.

Utviklingen stiller derfor demokratiske samfunn overfor store utfordringer. Splittelse og mistillit er økende i mange land, og det er naivt å tro at vi i Norge er immune. Derfor er det nødvendig med tiltak mot de negative sidene ved virksomheten til de digitale sosiale nettverkene. Samtidig må vi ta vare på medienes mulighet og kapasitet til å produsere nyheter, aktualitet og debatt.

Vi er ennå et tillitsbasert samfunn. Det er et av Norges store fortrinn. Høy kompetanse i befolkningen er et annet betydelig fortrinn. For at vi skal beholde disse fortrinnene, må blant annet befolkningen ha et høyt mediekonsum, og norske medier må gjøre en god jobb med å holde befolkningen informert. Dette gjør mediene gjennom å formidle nyheter og legge til rette for en god og faktabasert samfunnsdebatt lokalt, regionalt og nasjonalt. Redaktørstyrte medier er demokratiets infrastruktur.

Medienes mulighet til å finansiere journalistikk er imidlertid under press, og for mange av mediene er årsaken at globale sosiale nettverk er blant de aller viktigste konkurrentene deres. Det gjelder særlig for inntekter fra digital annonsering. Sosiale nettverk har fordeler av manglende eller utdaterte nasjonale og overnasjonale regler på en rekke områder, noe som gir dem andre konkurransevilkår enn nasjonale medieaktører.

De sosiale nettverkenes voldsomme vekst og utbredelse betyr store utfordringer for demokratiske samfunn. Nettverkene kan potensielt brukes av udemokratiske krefter til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser, og i mange tilfeller opptrer nettverkene som tilnærmede monopoler, noe som svekker den reelle konkurransen. Dette går ut over blant annet mediene, og det vil etter hvert kunne redusere folks tilgang på et mangfoldig tilbud av redaktørstyrte medier – og slik svekke demokratiet. Det er derfor nødvendig med tiltak for å bøte på de negative sidene ved de sosiale nettverkene og dermed styrke de positive sidene.

Her er seks forslag som vil kunne ha stor betydning:

• En ny kategori av aktører: Globale sosiale nettverk som blant annet Google, Facebook og YouTube er verken utgivere eller bare distributører. De utgjør en egen kategori, som må ha et definert juridisk medvirkeransvar for det brukergenererte innholdet de gjør tilgjengelig.

• Fakta på bordet: I hvilken grad blir globale sosiale nettverk brukt i skjulte og falske påvirkningskampanjer rettet mot demokratiske valg og demokratiske institusjoner, og til trakassering av politikere og offentlig ansatte? Dette må bli undersøkt. Det må også bli vurdert om de globale sosiale nettverkenes dominerende posisjon på det digitale annonsemarkedet hindrer åpen og fri konkurranse.

• Relevant lovgiving: Den nasjonale og internasjonale lovgivningen og tilsynsmyndigheten må bli oppdatert og håndhevet effektivt, slik at medvirkeransvaret blir reelt. Vi må få et regelverk for politisk reklame som sørger for åpenhet om avsender og finansiering, uansett hvor reklamen blir publisert. EU må fastsette lovene og reglene, men tilsynsmyndigheten må være nasjonal.

• Normal forretningsførsel: Globale sosiale nettverk må bli pålagt å følge alminnelige krav til forsvarlig forretningsførsel. Sosiale nettverk må etablere handlingsregler som skaper forutsigbarhet for nasjonale redaktørstyrte medier når det gjelder algoritmeendringer, indekseringspraksis, avtaler om bruk av innhold med mer. Sosiale nettverk må oppgi til myndighetene hvor mye av inntektene i Norge som kan knyttes til deres bruk av medieinnhold.

• Medieforståelse: Myndighetene må forsterke innsatsen overfor befolkningen knyttet til kunnskap om kritisk mediekompetanse, kildekritikk og personvern. Kunnskap og forståelse i befolkningen er det beste vernet mot negative effekter. Innsatsen i skoleverket må bli rustet opp, og det må også bli utviklet og gjennomført tiltak for voksne.

• Skattlegging: Norge må legge press på OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om å komme fram til nye skatteregler – blant annet utrede nasjonal skattlegging. OECD kom i 2019 med et forslag om et minstenivå på skatt. I januar 2020 publiserte de en uttalelse hvor de 137 landene som deltar i forhandlingene, forplikter seg til å bli enige om et nytt, internasjonalt skattesystem innen utgangen av året. Det er imidlertid langt fra sikkert at dette skjer. (Her skjedde det endringer i 2021. Les pressemeldingen "Historisk avtale om skattlegging av store flernasjonale selskaper" på regjeringen.no.)

Redaktørstyrte medier er blant de fremste forsvarerne av ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Det er sentralt at tiltak som er rettet mot de negative sidene ved virksomhetene til de digitale sosiale nettverkene, ikke kommer i konflikt med disse frihetene. Det er også nødvendig å ta vare på medienes mulighet og kapasitet til å produsere nyheter, aktualitet og debatt.

Men medieøkonomien er svekket etter at annonseinntektene har blitt mer enn halvert på få år. Vinnerne er særlig Google og Facebook, to selskaper som gjennom sine digitale økosystemer bidrar sterkest til de utfordringene vi ser. Derfor må man også vurdere konkrete tiltak for å sikre mediemangfoldet. Dette er nødvendig for å sikre det som gjør Norge til et godt samfunn. Demokratiet kan bli styrket eller svekket litt hver dag. La oss sørge for at det blir styrket.

Publisert etter avtale med Mediebedriftenes Landsforening. Tilrettelagt av NDLA.

Øgrey, R. S. & Wisted, B. (2020, 7. september). Nettets mørke sider: seks tiltak. Mediebedriftenes Landsforening. Hentet 11. januar 2022 fra https://www.mediebedriftene.no/artikler/2020/nettets-morke-sider-seks-tiltak/

Finansdepartementet (2021, 9. oktober). Historisk avtale om skattlegging av store flernasjonale selskaper. Regjeringen. Hentet 3. mars 2022 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/fin/pressemeldinger/2021/historisk-avtale-om-skattlegging-av-store-flernasjonale-selskaper2/id2875807/