Lek er en naturlig del av barns liv

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Å leke er noe som ligger i menneskets natur og atferd. Lek er ikke noe bare barn gjør, men alle mennesker, også voksne. Lek er en måte å være i verden på. Lek er en naturlig væremåte. Vi kan se leken som en tilstand der den virkelige verden opphører, og du lar deg drive med i det du holder på med i lekens verden.

Lek er en viktig aktivitet i barndommen og en verdifull kilde til glede. Barn leker for lekens egen skyld, ikke for å oppnå noe annet. De leker fordi det er artig å leke, og fordi de kan styre leken selv. Å leke er et mål i seg selv. Leken har en egenverdi ved at den gir glede, nytelse og spenning. Den bidrar til at vi har det godt og forsterker immunforsvaret vårt. Den bidrar slik positivt ved å gi oss en bedre helse.

Barn blir født med en nysgjerrighet på andre og har et medfødt behov for å inngå i samspill og lek med andre.

Lek er barns uttrykksform. Barn uttrykker seg både gjennom kroppen med fysiske handlinger og kroppslige uttrykk og verbalt med stemmen. Gjennom lek uttrykker barna sine følelser, tanker og forestillinger.

Ungdommer og voksne havner også i lekende tilstand. Da brukes gjerne begrepet homo ludens, det lekende menneske. Det er en tilstand der glede, glød og begeistring er faktorer som driver oss til å holde på. Ofte kan vi se dette i uhøytidelige idretter, spill, hobbyer eller fritidsaktiviteter. Det er når vi holder på med noe som er morsomt og tilfredsstillende i seg selv. Vi kommer i en tilstand der vi glemmer oss selv, tid og sted opphører, og vi bare leker med. I denne tilstanden kan vi også få verdifulle nye tanker og idéer, da denne tilstanden gjør at vi blir kreative og tenker nytt.

Leken må beskyttes fordi den gir glede. Barn skal leke og være lykkelige her og nå. En viktig oppgave for en barne- og ungdomsarbeider er derfor å forstå hva lek er, for å kunne verne om den. Vi må kunne skille mellom lek og andre aktiviteter for å tilrettelegge for gode lekemiljøer. Vårt ansvar er å innse at barn eier sin egen lek, og å respektere hva lek betyr for barna. Vi må gi tid og rom til lek i hverdagen deres. Vi må også bruke kunnskapen vår om lek slik at vi kan hjelpe og støtte barn i leken, og også bidra til at barn er lenger i lek, og hjelpe til med å utvikle den. For å få til dette må vi bruke både kunnskap og forståelse og forestillingsevne og fantasi.

Brønstad, E. S. (2019). Lekens egenverdi. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.). Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 91–102). Universitetsforlaget.

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum.