Hva er lek?

Det finnes flere måter å forstå leken på, og lek er et fenomen det har vært vanskelig å definere. Mange lekeforskere har forsøkt, men det viser seg at det ikke er så enkelt. Leken har uendelig mange former og uttrykk, derfor er det så vanskelig å si konkret hva lek er.

Lek er sett på som en demokratisk rettighet i barnekonvensjonen. I FNs barnekonvensjon artikkel 31 står det at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer til barnets alder. Det betyr at barn skal ha full mulighet til lek og rekreasjon, og at lek skal anerkjennes som viktig del av barns liv og av barndommen.

FN definerer lek på følgende måte: "Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår." (FN, 2013, s. 5).

Lek er frivillig

Lek er noe barn gjør. Det kan være alt fra forskjellig oppførsel og ulike aktiviteter til ulike prosesser som barna holder på med. Lek er frivillig, det er noe barn må ha lyst til å gjøre og være i. Det er barnets egen opplevelse av å være i lek som bestemmer om det er en lek eller ikke. Lek er når barna føler lyst til å gjøre det av egen fri vilje, på eget initiativ, eller når de har lyst til å delta på noe andre inviterer til, fordi de selv vil det.

Lek kan ikke forklares ut fra dens ytre aktivitet, men ut fra hvilken opplevelse barna har av den. FNs forståelse av lek forteller oss at det ikke er lek før barn opplever den som sin, og at det er deres prosess og prosjekt. Lek er når barn har selvbestemmelse til å sette i gang, styre, og strukturere den selv. Det er derfor bare de som deltar i leken, som kan si om det er lek eller ikke.

Lek er derfor ikke noe som kan påtvinges barn. Av den grunn kan vi si at en aktivitet planlagt av voksne er noe annet enn lek, fordi i en slik aktivitet er det noen andre som styrer og strukturerer, og ikke barna selv. En aktivitet kan ha elementer av lekenhet i seg, men det er ikke det samme som lek.

For å finne ut om barn leker eller om det heller er en form for "arbeid" eller utforskning, må vi spørre barna selv. Voksne og barn kategoriserer ikke likt, og det er barna selv som vet om de faktisk leker.

Lek er en tilstand

Lek er et særegent fenomen som gir den som leker, følelse av glede, lykke, fornøyelse og velbehag. Barna leker fordi de har lyst til det selv. De leker fordi det er morsomt å leke, og leken kan gi opplevelsen av noe morsomt, magisk, dramatisk, tragisk, skummelt og spennende. Det er denne opplevelsen eller tilstanden barna kommer i når de leker, som avgjør om det er lek eller ikke. I denne tilstanden opplever barna å glemme tid og sted. De er engasjert og konsentrert om det de holder på med. De har ingen bestemt plan, men bare et ønske om å fortsette det de holder på med – fortsette å leke fordi det er gøy.

Lek er spontan

Når vi sier at leken er spontan, tenker vi at lek kan oppstå hvor som helst, med hvem som helst, og med hva som helst. Den er ikke planlagt, det er noe som skjer fordi barna selv bestemmer at de vil leke.

Barn har ingen andre mål med å leke enn den følelsen av glede det gir. Leken har ingen bestemt retning fra start, den utvikler seg naturlig. Det er mye som kan skje i leken på bakgrunn av innspillene og improvisasjonene fra barna underveis i leken. Barn fanges i lekens hit-og-dit-bevegelser. Denne hit-og-dit-bevegelsen kan forklares med at i leken skjer ting fordi barna gjør noe, uten at de på forhånd vet hva som vil skje. Gjør vi det slik, så skjer det, gjør vi noe annet, vil noe annet skje. På den måten engasjerer leken den som leker.

At leken er spontan og preget av eksperimentering og improvisasjon underveis, gjør at den også blir ustyrlig, uforutsigbar og kaotisk. Det er også derfor den oppleves som spennende, morsom og utfordrende og ikke minst motiverende for barn.

Lek er mangfoldig

FNs forståelse av lek sier oss også at lek er mangfoldig og har potensial til å anta uendelig antall former, enten i grupper eller alene. Lek inneholder ikke bare én type lek, men alt som barn selv definerer som lek. Den kan oppstå overalt der barnet er. Når du spør barn om hva lek er, vil du sannsynlig få mange ulike svar. Det kan være rollelek som mor, far og barn, å bygge hytter i trærne, det kan være å kjempe om hvem som er sterkest, lek med ulike leketøy som biler, tog, dokker og spader og mye, mye mer.

Lek har egenverdi

Barndommen er en fase i livet som er like verdifull som alle andre faser i livet. Barndommens gleder og naturlighet må vernes og har sin egenverdi. Egenverdi betyr at noe er verdifullt i seg selv.

FN har sett behov for å sikre dagens barn tid og rom til spontan lek, siden lek blir ansett å ha stor betydning i livene til barn. Lek blir sett på som en viktig del av hverdagslivet i barndommen. Det er noe barn gjør, det er deres måte å være i verden på. Det påpekes at leken har egenverdi i den forstand at den representerer forlystelse, moro og fornøyelse for barnet. Den gode følelsen dette skaper, gir livslyst og dyp glede, en følelse av velvære. Det å ha det godt her og nå bidrar positivt til den psykiske helsen.

Brønstad, E. S. (2019). Lekens egenverdi. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.). Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 91-102). Universitetsforlaget.

FNs konvensjon om barns rettigheter (2013). Generell kommentar nr. 17 (2013) om barnets rett til hvile, fritid, lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet (art. 31). https://www.regjeringen.no/contentassets/1376fac2fe2a427389f9f94b52acdefc/crc-c-gc-17_en_nor.pdf

Steinsholt, K. & Næss, S. A. (2016). Motstrøms. Åpninger i retning av en levende pedagogikk. Fagbokforlaget.

Sundsdal, E. & Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 1. (s. 1–11). http://dx.doi.org/10.17585/ntpk.v1.89

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum.