Observasjon

Observasjon betyr å se, iaktta eller undersøke noe. Det er en oppmerksom iakttagelse, og det er en ferdighet knyttet til det å være barne- og ungdomsarbeider. Vi kan observere spontant eller mer systematisk, med penn og papir og digitale hjelpemidler (video, foto og lignende). I arbeidet med barn og unge observerer vi for å kunne legge forholdene best mulig til rette for trivsel og allsidig utvikling.

Oppmerksom tilstedeværelse

I arbeidet med barn og unge er det både nyttig og viktig å ha en observerende grunnholdning. Når du er aktivt deltakende i samspillet med barna og oppmerksomt til stede med et nysgjerrig, interessert og engasjert blikk i situasjonen, kan du observere det som skjer.

Oppmerksom tilstedeværelse vil si at når du deltar i aktiviteter sammen med barna, ser og lytter du til det barna uttrykker. Du ser hva de uttrykker med hele seg, både gjennom språk og gjennom kropp. Du konsentrerer deg slik at du forstår hva barnet formidler. Ut fra det du observerer, har du mulighet til å vurdere situasjonen og handle ut fra at barn skal ha det godt og oppleve glede, vennskap, lek og læring. Dette er en viktig ferdighet som du må øve opp i arbeidet med barn og unge. Det er en måte å bruke spontan eller uformell observasjon i det pedagogiske arbeidet ditt på.

Du trenger denne ferdigheten når du bruker observasjon som en metode for å forstå hva som skjer ut fra barnas perspektiver.

Å bruke observasjon som metode handler om at du systematisk samler inn informasjon og bruker det for å studere enkeltbarnet, barnegruppa og din egen praksis. Da kan du vurdere om dere legger til rette for en praksis som er positiv for barns trivsel og allsidig utvikling. Observasjon danner grunnlaget for å planlegge og legge forholdene til rette for gode hverdager for barna. Det bidrar til at du kan legge til rette for den hjelpen og støtten som et barn trenger.

Observasjon som metode er en prosess som består av sansing og oppmerksomhet, persepsjon, nedskrivelse og refleksjon. Prosessen bidrar til endring og utvikling av praksis og gir oss forståelse.

Rette oppmerksomheten mot

Du registrerer omgivelsene ved hjelp av alle sansene. Syn og hørsel er særlig viktig, men de andre sansene, som for eksempel følesansen og luktesansen, bruker du til å utvide inntrykkene. Når du observerer, må du aktivt lytte til det som foregår, for å få forståelse for barnas liv. I tillegg til å registrere det barna uttrykker ved hjelp av språket, må du være oppmerksom på det barnet uttrykker ved hjelp av kroppsspråket. Du må se hva hele barnet uttrykker.

Persepsjon

Vi innhenter informasjon fra omgivelsene gjennom sansene våre. Persepsjon handler om at vi tolker og organiserer inntrykkene for at de skal gi en mening for oss. Dette foregår ofte samtidig med at vi sanser.

Nedskrivelse

Underveis eller etter en observasjon skal du sette ord på og skrive ned det du har observert. Når du skriver ned, skal du prøve å beskrive det som faktisk skjedde, det du registrerte da du observerte. Hvordan var situasjonen? Hvem deltok? Hva gjorde barna? Hva sa de? Hvilke kroppslige uttrykk viste de?

Når vi beskriver det vi har observert, er det vår fortolkning av det vi har sett. I observasjonsarbeidet er det er viktig å være bevisst på at du tolker verden ut fra den forståelsen og de verdiene og holdningene du har. Det er din måte å forstå verden på.

En nedskrevet observasjon gir deg mulighet til å dele den med andre slik at dere sammen kan reflekterer over og vurdere det arbeidet som er gjort. Vi kan også observere gjennom bruk av digitale observasjonsverktøy som video, foto og lydopptak. Da bruker vi dette materialet for refleksjon og vurderinger.

Refleksjon

Når du reflekterer, kobler du til tankene, og du får mulighet til å tenke over og vurdere den situasjonen du har observert. I denne situasjonen er det naturlig at du deler observasjonen med kollegaer. På den måten kan flere komme med sitt syn og fortolkning av observasjonen. Det kan både styrke forståelsen din og utfordre deg til å tenke annerledes. Det kan bidra til økt innsikt og forståelse av barnets liv.

En del av det å reflektere over observasjonen er å bli klar over at du som observatør er en del av det som observeres. Du må reflektere over og vurdere hvordan din rolle påvirket observasjonen. Å dele observasjonen med andre gir mulighet for at det kommer fram flere måter å forstå observasjonen på.

Vi må huske at vi ikke kan få et komplett bilde av barns liv. Det er bare barnet selv som har erfaringer om seg selv.

Endring og utvikling

Observasjoner og refleksjonsarbeid fører til at vi kan endre og utvikle det arbeidet vi gjør i barn og unges hverdag. Observasjonsarbeidet kan bidra til at du stopper opp og reflekterer over dine egne holdninger, verdier og væremåter i arbeidet med barn og unge. Hvilke holdninger og verdier er det som styrer mine valg og handlinger?

Den innsikten du får, kan du bruke for å videreutvikle yrkesrollen din. Det kan føre til at du endrer måten du handler og tenker på i arbeidet med barn, og at du blir mer reflektert i handlingen dine.

Observasjonene bruker vi som utgangspunkt for å planlegge hverdagen for det enkelte barnet og barnegruppa.

Forståelse i praksis

Observasjon gir deg mulighet til å få forståelse for barnet og barnegruppas behov, og hvordan de opplever sitt liv og det å være handlende og aktive i den hverdagen de er en del av. Det gir deg også kunnskap om hvordan ulike sammenhenger kan bidra til omsorg, lek, utvikling og læring.

I tillegg kan refleksjon i observasjonsarbeidet bidra til at du får økt bevissthet om din egen rolle som observatør, og at du blir bevisst på at det du observerer og oppfatter, er din subjektive oppfatning.

Frønes, M. H. (2019). Med blikket som redskap. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 79–90). Universitetsforlaget.