Hopp til innhold

Fagstoff

Sammenligning, metafor og klisjé

Sammenligninger, metaforer og klisjéer er språklige bilder. De kan beskrive noen eller noe på en kort og treffende måte. Hva forteller det for eksempel om en person når vi sammenligner vedkommende med en katt?
Katt som balanserer på gjerdestolper, fremre bein og bakbein på hver sin stolpe. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Språklige bilder

Språklige bilder er et samlebegrep for ord og uttrykk med overført betydning. Med overført betydning mener vi at orda ikke skal oppfattes bokstavelig. Det fins mange typer språklige bilder, og sammenligning, metafor og klisjé er tre av dem.

  • Han så ut som en stor, koselig bamse.
  • Line er lur som en rev.
  • Du er et esel!
  • Hei, skatten.

Sammenligning

Alle språklige bilder inneholder ei sammenligning: Kaller vi noen for et esel eller en bamse, mener vi egentlig at personene har egenskaper som vi tilskriver disse dyra. Når sammenligninga blir tydeliggjort gjennom sammenligningsord som lik, som, liksom eller ligne, kaller vi det språklige bildet helt enkelt for sammenligning:

  • Hannah er som ei rose.
  • Hun ligna en katt med sine myke, grasiøse bevegelser.
  • Læreren smiler som en sulten ulv.
  • Fotografene ligna en flokk gribber som sloss om byttet.

Sammenligninger kan også være mer omfattende. I diktet "Hentet" for eksempel bruker Johann Grip en hverdagslig situasjon, det å bli henta i en barnehage, og sammenligner den med en helt annen type avskjed. Du finner diktet "Hentet" på nettsida Boktips.

Jeg-personen i diktet hinter selvsagt til sin egen død. Han ønsker å hentes på samme måte som barn hentes av foreldrene i en barnehage. Denne måten å bli henta på assosierer han nemlig med noe positivt. Slik blir døden ikke bare trist og en slutt på livet, men noe etterlengta og gledefullt og kanskje begynnelsen på noe helt annet.

Metafor

Språklige bilder der sammenligningsordet er sløyfa, kaller vi metaforer. Diktet "Mitt hjerte" av Jens Bjørneboe begynner slik:

Mitt hjerte, det er et foreldreløst barn

(Bjørneboe, 1958)

Jens Bjørneboe kunne ha skrevet "Mitt hjerte er som et foreldreløst barn", men da ville bildet på langt nær virka like sterkt. Sammenligningsordet står bokstavelig talt i veien og gjør det klart at vi snakker "på liksom". Sløyfer vi sammenligningsordet, rykker orda tettere sammen både i teksten og betydningsmessig. Derfor framstår bildet tydeligere og mer levende i tankene våre. For å låne et begrep fra musikken: Metaforen har større "trøkk" enn sammenligninga.

Utvida metafor

En metafor kan bygges ut slik at den strekker seg over flere setninger. Vi kan da kalle den for en utvida metafor. I Bjørneboes dikt utvides og utdypes metaforen "et foreldreløst barn" gjennom en hel strofe:

Mitt hjerte

Mitt hjerte, det er et foreldreløst barn,
det har verken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har verken seng eller barnetro.
Det har ingen ro. (...)

Klisjé

En klisjé er et språklig bilde som har mista sin friskhet. Det er noe vi har hørt så ofte at vi så å si kan det utenat og opplever det som kjedelig, iallfall i en litterær tekst. "Min elskede er som en rose" er et typisk eksempel på et slikt forslitt uttrykk. Andre eksempler er "Lise skinte som ei sol", "Hans var tynn som en strek" eller "Guttene våre har vært ute ei vinternatt før".

Når vi bruker ordet klisjé, avsier vi en kvalitetsdom. Klisjébegrepet er ikke knytta til én enkel type språklig bilde, men kan brukes om alle typer språklige bilder som oppleves som oppbrukt.

Traktor brøyter vei i mørket i snøstorm på Karmøy. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kilder

Bjørneboe, J (1958). "Mitt hjerte" fra Den store by. Oslo: Cappelen.


Grip, J (2003). "Hentet" fra Enkle dikt. Oslo: Cappelen Damm.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Marion Federl og Cecilie Isaksen Eftedal.
Sist faglig oppdatert 14.12.2018

Læringsressurser

Språklige virkemidler