Hva skjer når språk møtes?
Visste du at omtrent 30 % av ordene du bruker til daglig er lån? Det er nemlig det som skjer når språk er i kontakt med hverandre over lengre tid: De låner fra hverandre. I det norske språket har vi lånt mye fra nedertysk, latin, gresk og engelsk.
I dagens globaliserte samfunn er norsk i tettere kontakt med andre språk enn noensinne. Det er særlig verdensspråket engelsk som påvirker norsk. For sier du "snowboard" og "body lotion" eller "snøbrett" og "hudkrem"? Engelsk påvirker både ordforrådet og setningsoppbygningen i det norske språket.
Også verdensspråket engelsk har importert ord fra utlandet. Det har særlig lånt mye fra fransk og latin. Men vet du hvor engelskmennene har hentet "awkward", "window" og "rotten" fra?
Svaret er at de har lånt ordene av oss. Disse lånene stammer fra vikingtida da engelskmennene var i tett kontakt med krigerne fra Skandinavia. I tillegg har engelskmennene hentet mange ord fra både fransk og latin.
Kontaktspråk
Når folkegrupper med ulike språk har kontakt med hverandre over lang tid, kan det oppstå et kontaktspråk som henter elementer fra begge språka.
Pidginspråk er en forenkla versjon av majoritetsspråket, hvor enkelte språkuttrykk fra minoritetsspråket er innblanda. Et eksempel på et slikt språk er russenorsk, som oppstod i forbindelse med grensehandel i Nord-Norge.
Blandingsspråk
Blandingsspråk brukes som betegnelse når språklige særtrekk fra to fullt utvikla språk blandes. Vi kan kalle romanispråket et blandingsspråk fordi det kombinerer eget ordtilfang med norsk grammatikk.
Norsk, samisk og kvensk lever side om side enkelte steder i Nord-Norge. Resultatet kan bli et blandingsspråk. Dette har for eksempel skjedd i Nordreisa.
Les om dialekten i Sappen i Nordreisa (reisaelva.no).
Når små og store språk møtes
Et vanlig språkmøte er det mellom et stort majoritetsspråk og et mindre minoritetsspråk.
Hva er et majoritetsspråk?
Majoritetsspråket er det språket som brukes av flertallet i et samfunn. Majoritetsspråket er som regel også det offisielle språket i et land. Med offisielt mener vi at myndighetene bruker språket som administrasjonsspråk.
I Norge har vi to offisielle språk: norsk og samisk. Norsk er majoritetsspråket, og det har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk.
Hva er et minoritetsspråk?
Minoritetsspråk er språk som snakkes av mindre grupper i samfunnet. I Norge er det i dag registrert mellom 150 og 200 ulike minoritetsspråk. De fleste av disse språka er nokså "nyinnvandra", men vi har også fire nasjonale minoritetsspråk i Norge: samisk, kvensk, romani og romanes.
Skjebnesvangre språkmøter
Språkmøter mellom majoritets- og minoritetsspråk kan i verste fall føre til språkdød. I Norge er for eksempel minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes truet av majoritetsspråket norsk.
Vi regner med at det finnes over 6000 ulike språk i verden. Noen forskere mener at så mye som 90 % av disse språkene kan dø ut (Endresen, 2000). Hovedårsaken til språkdød er at et stort språk langsomt overtar for et mindre språk. Dette kan skje både frivillig og ved tvang. Uansett viser trusselen mot mange minoritetsspråk at språkmøter kan føre til at språk blir utryddet.
Et eksempel
Et typisk eksempel på at mennesker frivillig går over fra et minoritetsspråk til et majoritetsspråk, finner vi i Afrika. På dette kontinentet er det mange ulike stammespråk som ikke likner hverandre, selv om de eksisterer side om side med korte geografiske avstander. I Øst-Afrika foregår derfor kommunikasjonen i stor grad på majoritetsspråket swahili. Dermed forlater mange unge det lokale stammespråket, fordi de ikke ser nytten av det.
Se klippet om den internasjonale morsmålsdagen over. Legg merke til hva som sies om hvorfor språk dør ut.
Tenk over: Har norsk noen av disse faretegnene?
Kilder
Endresen, R.T. (2000). Språkdaude. Språknytt, 2000 (4), 1–4. Hentet fra https://www.sprakradet.no/.
Grepstad, J. (2018, 09. januar). Språkdød. Hentet fra https://www.allkunne.no/framside/sprak/omgrep/sprakdod/67/86498/.
Grov, A.M. (2016). Når språk skal reise seg. Språknytt, 2015 (1). Hentet fra https://www.sprakradet.no/.
Lomheim, S. (2003). Framtiden i våre hender. Språknytt, 2003 (1–2). Hentet fra https://www.sprakradet.no/.
Rise, H–O. (2016, 21. september). Slik har engelsk lånt seg til språktoppen. Hentet fra https://framtida.no/2016/09/21/slik-har-engelsk-har-lant-seg-til-spraktoppen.