Nynorskforakt?

Forfatteren Tore Renberg fra Stavanger vokste opp med bokmål som hovedmål – slik tilfellet er i de fleste norske bykommuner. Rundt seg opplevde han det han kaller en forakt for nynorsk. Da Renberg begynte på ungdomsskolen, fikk han selv den samme forakten for nynorsk.

I grupper eller i plenum:

1. Hva betyr "forakt"? Prøv å finne ut av det sammen – i gruppe eller i klassen – før dere eventuelt søker opp en definisjon.

2. Forakt er et sterkt ord. Diskuter med gruppa eller klassen hva dere forakter.

   • Begrunn holdningene deres

   • Vær åpne for ulike syn

   • Det er lov å endre mening overfor et godt argument.

3. Finn grunner til at vi mennesker nedvurderer andres språk – enten det er egne språk eller dialekter.

4. Tore Renberg hevder nynorskforakt er umoderne. Hva tror dere han mener med det?

I en artikkel publisert i Stavanger Aftenblad skriver Tore Renberg om det han kaller "den paradoksale nynorskforakten". Klikk på lenka og les artikkelen.

Mens du leser

Tenk over og gjør notater til følgende:

1. Finn argumentene Renberg har for at

   1. det eksisterer en nynorskforakt

   2. nynorskforakten er paradoksal

   3. nynorskforakten er umoderne

2. Hvor kommer forakten fra, ifølge Renberg, og hvilke argumenter har han for det?

3. Hvordan vil du si Renberg bruker seg selv som eksempel og argument i artikkelen?

4. Hva er formålet med artikkelen?

Etter at du har lest

Diskuter spørsmålene 1–4 ovenfor i grupper.

Diskuter i grupper. Skriv ned sentrale påstander og begrunnelser:

1. Fins det en nynorskforakt i Norge?

2. Er nynorskforakt, slik Renberg beskriver den, umoderne?

3. Er det snakk om forakt for et språk eller for en bestemt kultur eller gruppe mennesker?

4. Har en eller flere på gruppa erfaringer med språkforakt eller språkfordommer? Diskuter om erfaringene eventuelt kan sammenliknes med det Renberg skriver om.

Nedenfor finner du fire sitater fra Tore Renbergs artikkel og et sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson. Ta utgangspunkt i Bjørnsons sitat pluss ett av sitatene fra Tore Renbergs artikkel. Du skal velge mellom

1. å ta stilling til synspunkta og argumentere for eller imot, eller

2. å reflektere over og drøfte synspunkta

Du bør bruke kunnskap om språkhistorien og om språksituasjonen i Norge i dag og vise til kilder.

Bjørnstjerne Bjørnson:

Lad mig tilføie mit stærkeste Argument, som jeg ser jeg har glemt som sædvanlig. Naar Norge faar 3 Millioner, har Kristiania 1. Byens Formue vil da forholde sig til Landets som 3 til 1. Men Intelligensen som 20 til 1. Her er Kulturens faste Borg, hvor man f. Eks. aldrig vil komme til at si "sleike" for slikke. Det hjælper ikke at pege paa Indvandringen fra Landet. Al Historie lærer os, at Indvandrere tilegner sig det som findes paa det Sted, hvor de slaar sig ned. Vil man opad og udad, gaar Veien gjennem det kulturelle Maal.

Bjørnstjerne Bjørnson (1899)

Tore Renberg:

Me er ikkje fødde med nynorskirritasjon. Dette handlar, slik eg ser det, om kultur; det handlar om nedarva forakt, det handlar om fordommar.

Renberg 2018

Tore Renberg:

... språk er identitet, og nynorsk er det beste skriftspråket for oss som seier "eg" og "ikkje" og "kor" og "ka" og "helsiken" og "kaffornåge".

Renberg 2018

Tore Renberg:

Kidsa i dag, dei preikar lingo som dei vil. Dei vil ha det same språket i fingrane som dei har i kjeften. Og dei er framtida, enten me oldisar likar det eller ei.

Renberg 2018

Tore Renberg:

Me vil ikkje skriva det språket som ligg nært vår eigen tale og tanke, men me synest det er fint så lenge det er lyrikk og poesi.

Renberg 2018

Kilder:

Bjørnson, Bjørnstjerne (1899). En dør utad (versjon Dagbladet). Logens store sal, Kristiania. 23. oktober 1899. Henta fra: http://virksommeord.no/tale/2/.

Renberg, Tore (2018). Den paradoksale nynorskforakten. Henta fra: https://www.aftenbladet.no/kultur/i/qngeJ0/den-paradoksale-nynorskforakten (april 2021).