Salmelitteraturen i barokken

Etter reformasjonen blei latin avløst av dansk som kirkespråk i Danmark-Norge. Den første danske bibeloversettelsen kom i 1550. Dansk bibeltekst og danske salmer blei brukt i alle norske menigheter. Slik fikk det danske språket innpass hos alle nordmenn.

De fleste salmene er bygd opp etter et fast mønster som menigheten kan gjenkjenne. Formålet er å formidle et religiøst budskap. Gjennomgangsmotivet i barokksalmene er at alt skal forgå, men ved Guds nåde kan mennesket få del i et liv etter døden.

Språket er fullt av velkjente klisjeer som «dødens dal», «sejerspalmer» og «dåbens hellig væde», og av bilder med sterke kontraster:

• sorg og glede
• lykke og ulykke
• synd og nåde
• himmel og jord

Salmene skal ikke nødvendigvis være originale, de skal først og fremst vekke følelser og få tilhørerne til å leve seg inn i budskapet. Barokkdikterne var opptatt av at en skulle gripe de jordiske gledene, men samtidig huske at det jordiske livet snart ville ta slutt. Derfor finner vi mange dødsmotiver i salmene.

Salmetitlene forteller om det religiøse budskapet, eller de sier noe om hvordan forfatteren tenker seg at budskapet skal brukes. Her er både morgen- og kveldssalmer og salmer beregnet på store religiøse høytider.

«Som den gyldne sol frembryder»

Dette er en påskesalme der Kingo skildrer Jesu oppstandelse fra de døde. Påskedramaet blir formidlet ved hjelp av sterke kontraster: sola som bryter gjennom det kullsvarte mørket, den strålende morgenhimmelen i kontrast til døden på havbunnen.

I salmen oppfordrer Kingo tilhørerne til å takke for dette påskeunderet og meditere over den nåden som er blitt alle til del gjennom Jesu død på korset. Salmen slutter med bønn og takksigelse, slik det er vanlig i den kirkelige liturgien.

Lytt til opplesinga av salmen og se hele teksten på nettsida Den Danske Salmebog Online. Her kan du også høre melodien.