Presten Petter Dass
Den norske barokkdikteren Petter Dass blei født på Helgeland i 1647. Han studerte teologi i København, men fant snart veien hjem igjen til Nordland. I 1689 blei han sokneprest i Alstahaug.
Petter Dass var en fargerik person. Han fikk barn med ei kvinne utenfor ekteskap og måtte derfor gå botsgang til kongen i København.
Dessuten trodde folk at han for med trolldomskunster. Langs Nordlandskysten gikk det sagn om at Alstahaug-presten fikk fanden selv til å puste i seila på reisa sørover til Bergen.
Da hinmannen skjøl skydssa presten Peder Dass fra Alstahaug i Nordland til Kjøpenhavn i Danmark
Salmedikteren Petter Dass
Petter Dass skreiv både verdslige og religiøse tekster i poetisk form. De religiøse tekstene var tenkt brukt i menigheten.
Dass var opptatt av folkeopplysning, og i Katechismus-Sange forklarte han hele Luthers lille katekisme i verseform og med eksempler som var lette å forstå. Den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» skreiv han som ei forklaring til Fadervår.
HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære
Over Verden høyt i Savn maa være,
Og alle Siæle,
og alle Træle
Og hver Geselle
de skal fortælle
Din Ære.Det er smugt og kaasteligt at høre,
At mand GUD sin' Læbers Pligt monn' giøre;
De dyb' Afgrunder,
de grønne Lunder
Skal HErrens Vunder
hver Tid og Stunder
Udføre.Om sig Folk anstille vil saa slemme,
GUds Navn slet at tie still og glemme,
Saa skal dog Stene og tørre Bene
Ey være seene
hands Navn det reene
At fremme.
Hverdagsliv og norsk natur
De verdslige tekstene skildrer norsk natur og folkeliv, ofte i en humoristisk stil. Nordlands Beliggende er et topografisk diktverk der Dass plasserer Nord-Norge på kartet og skildrer særtrekka ved denne landsdelen. I «Den Nordske Dale-Viise» skriver han om hverdagslige hendelser blant bønder og fiskere.
5.
Aamund og Gudmund hans Grande,
Boer paa en Gaard, heder Sande,
Disse Toe paa Leye,
Mon eye,
Hver af dem et Pund,
Trættes og hver Stund
Om sin Gaard og Grund,
Ret som Kat og Hund,
Skiendis, bandis, kivis,
Og rivis,
Hvoraf stor Forargelse givis.6.
Aamund og Gudmund i Rette,
Stefnis for Leybols Trette;
Ingen af dem møtte,
Men bøtte
Stefnings Fald og Bod,
Bleve Venner god,
Sig forlige lod,
Sver om Liv og Blod,
At de blive skulde
Tilfulde
Evig gode Venner og hulde.7.
Dagen nest efter sig hændte,
Gudmund hans Øxen de rendte
Ind paa Aamunds Enge
Lit lenge.
Strax var Koen solt,
Djevels Huus blef holt,
Det gick i hans Skolt,
Aamund, stor og stolt,
Slog sin gode Grande
For Pande,
Saa at Blod til Jorden mon stande.Kilde: Den Nordske Dale-Viise
Litterære virkemidler
Dikterens oppgave i barokken var å hylle Gud og det kongelige eneveldet av Guds nåde. Til slike formål passet det svært godt med virkemidler som kontrastfylte bilder, frodige adjektiv og sterke overdrivelser, noe dikterne derfor brukte i stor grad.
Petter Dass var ingen typisk representant for barokkstilen. Tekster som «Den Nordske Dale-Viise» og «Nordlands Trompet» retter seg mot folk av alle samfunnslag. Språket i disse dikta er enkelt og folkelig, uten store fakter.
I de religiøse tekstene hans finner vi mer av virkemiddelbruken som er typisk for barokken. Det pedagogiske formålet med tekstene er likevel det som veier tyngst: Dikta skal gjøre det enklere for folk å huske den kirkelige læra. Derfor bruker Dass enkle, faste rytmer, gjentakelser og lett forståelige sammenlikninger, slik dette eksempelet viser:
Kom hid, O kiære Christen Lem,
Jeg vil saa kortelige
Paa dine Fingre to Gang' fem
GUDS Bud ved Sang udstige.Saa tit du slaar din' Hænder ud,
Ti Fingre kandst du regne;
Saa mange er og HErrens Bud,
Som læsis allevegne.