Hopp til innhold

Fagstoff

Norges første kvinnelige forfatter

Bergensdikteren Dorothe Engelbretsdotter var den første kjente kvinnelige dikteren i Norge. Som mange andre barokkdiktere skreiv Dorothe Engelbretsdotter salmer. Men hun var også en dyktig rimsmed.
En kvinne sitter ved et bord og skriver. På bordet ligge en dødningeskalle. Relieff.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dorothe Engelbretsdotter

På 1600-tallet var det ennå nokså uhørt at ei kvinne skulle være dikter. Dette var noe menn dreiv med, var den vanlige oppfatninga. Men Dorothe nøyt stor respekt i samtida, og samtidige forfattere som Petter Dass og Thomas Kingo satte stor pris på diktninga hennes.

På 1600-tallet var det ikke vanlig at dikterne greide å leve av egen diktning, verken menn eller kvinner. Dorothe klarte det, i alle fall i en lang periode. Dette vakte misunnelse hos enkelte menn, som påstod at hun ikke hadde skrevet dikta sine selv. Men Dorothe visste å forsvare seg. Hun sa at de som beskyldte henne for dette, burde «settes i karantene på ei øde øy eller kastreres»!

Salmedikteren

Som mange andre barokkdiktere skreiv også Dorothe Engelbretsdotter salmer. Siælens Sang-Offer (1678) var den første boka av en norskfødt forfatter som blei trykt i Norge. Den inneholder ei samling salmer og oppbyggende sanger. Boka blei raskt svært populær og kom ut i over tjue opplag.

En annen kjent kvinnelig forfatter på 1600-tallet var den spedalske prestedattera Ingeborg Grytten fra Askvoll. Tjue av salmene hennes blei publiserte i boka Kors-Frugt.

Diktninga til Dorothe Engelbretsdotter er typisk for den barokke stilen. Kontraster, overdrivelser og sterke bilder preget salmene hennes. Selv om uttrykksmåten kan virke svulstig enkelte ganger, skreiv hun også mange dikt der språk og vers flyter naturlig og er lette å huske.

Afften-Psalme

0:00
-0:00

DAgen viger og gaar bort,
Lufften bliffver tyck og sort,
Solen har alt Dalet plat,
Det gaar ad den mørcke Nat.
Tiden sagte lister sig,
Glaset rinder hastelig,
Døden os i Hælen gaar,
Evigheden forestaar.

Første to strofer fra «Afften-Psalme» (1678)

I dikta til Dorothe Engelbretsdotter er det personlige gudsforholdet viktig. Mennesket er underkastet Guds allmakt, og salmene skal hjelpe folk til å få et mer inderlig forhold til Gud og minne dem om å leve riktig.

Rimsmeden

Dorothe Engelbretsdotter skreiv ikke bare salmer. Hun skreiv også mange leilighetsdikt og brev på rim. I dette brevet til Petter Dass gir hun uttrykk for si beundring for diktninga hans, og for hvordan det er å være kvinnelig forfatter på denne tida:

[...]
Grand Mercy, mein lieber Frater,
Hæderlig Hr. Peter Dass,
Vi vil være Camerater,
Falder det ham saa til pas.
Jeg som een Poete Unge,
Byder frem, hvad ieg formaar,
J een simpel Qvinde Tunge
Jngen høy Discurs bestaar.
Om ieg zwischen uns at sige,
Kand lidt meer end Fader Vor,
Maa ieg for de Lærde viige,
Buxefolket gaar dog for.
[...]

Utdrag fra samlingen Taare-Offer (1685)

Ordforklaringer:

  • Grand Mercy – nådige
  • mein lieber Frater – min kjære venn/bror
  • til pas – dersom det passer
  • formaar – klarer
  • Qvinde Tunge – kvinnetunge
  • Discurs – kunnskap
  • zwischen uns – mellom oss
  • Buxefolket – de som går med bukser (menn)

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Oddvar Engan, Ragna Marie Tørdal og Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 16.05.2018

Læringsressurser

Barokk 1600–1750