Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
For de fleste med hjerte- og karsykdommer er årsaken en kombinasjon av arv og miljø. Faktorene som gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, er høyt kolesterolnivå, forhøyet blodtrykk, diabetes, røyking, alder, kjønn og arv. Inaktivitet, overvekt, stress og ugunstig kosthold er også risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Midjemål på 102 cm eller mer hos menn og 88 cm eller mer hos kvinner er en indikasjon på intraabdominalt fett, det er magefett som ligger rundt de indre organene. Dette medfører en betydelig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom uavhengig av kroppsmasseindeks (KMI).
Hypertensjon (forhøyet blodtrykk)
Høyt blodtrykk kan ha en arvelig komponent, i tillegg til at økt alder ofte medfører høyere blodtrykk. Dette vil forverres ytterligere ved overvekt, inaktivitet, stress, høyt saltinntak og høyt alkoholforbruk. Overvekt henger ofte sammen med inaktivitet og ugunstig kosthold, og det medfører økt risiko for både høyt blodtrykk og diabetes. Hvis man i tillegg røyker og har høy forekomst av hjerte- og karsykdom i familien, blir risikoen for hjerte- og karsykdom mangedoblet.
Blodtrykk måles i verdiene systolisk og diastolisk trykk som angir trykket i arteriene når blodet henholdsvis pumpes ut av hjertet, og når blodet strømmer tilbake til hjertet. For de fleste øker blodtrykket med alderen, i tillegg kan både kosthold og livsstil medføre forhøyet blodtrykk.
Anbefalte grenser for normalt blodtrykk:
systolisk trykk under 120 mmHg eller
diastolisk trykk under 80 mmHg
Grensehypertensjon/prehypertensjon:
systolisk trykk 120–139 mmHg eller
diastolisk trykk 80–89 mmHg
Hypertensjon grad 1:
systolisk trykk 140–159 mmHg eller
diastolisk trykk 90–99 mmHg
Hypertensjon grad 2:
systolisk trykk over 160 mmHg eller
diastolisk trykk over 100 mmHg
Hypertensjon grad 1 og 2 bør vanligvis behandles med medikamenter og endringer i livsstil, mens prehypertensjon skal behandles kun med livsstilsendringer.
Hyperkolesterolemi (forhøyet kolesterolnivå)
Kolesterolnivået i blodet påvirkes av hvor mye og hvilke typer fett du spiser, men har du i tillegg arvelig hyperkolesterolemi, må du være ekstra påpasselig, særlig når det gjelder nivået av LDL-kolesterol.
Normalverdier for LDL-kolesterol, også kalt det dårlige kolesterolet, skal være mellom 3 og 4 mmol/liter. For LDL-kolesterol er det ønskelig at verdiene er så lave som mulig, mens det motsatte er tilfelle for HDL-kolesterol der normalverdiene er mellom 1 og 2 mmol/liter.
For å redusere nivået på LDL-kolesterol og øke HDL-kolesterolet er det nødvendig å begrense inntaket av mettet fett, gå ned i vekt dersom du er overvektig, og være i jevnlig fysisk aktivitet.
Aterosklerose (åreforkalkning)
Forhøyet fett- og kolesterolnivå over mange år gir økt risiko for åreforkalkning (aterosklerose) i arteriene. Avleiringer av fett og betennelsesceller gjør at det dannes fortykkelser som kalles plakk i blodårene. Dette gjør at blodårene blir trangere, og dermed er det økt risiko for sykdom i sirkulasjonssystemet, fordi tilførselen av oksygen og næringsstoffer blir redusert.
Forebygging av hjerte- og karsykdom
Faktorene alder, kjønn og arvelig disposisjon for sykdom kan vi ikke gjøre noe med, men det er viktig å forebygge sykdom gjennom de faktorene vi kan påvirke. Det vi kan gjøre, er å unngå røyking, gå ned i vekt dersom vi er overvektige, og være måteholdne med alkohol.
Hjertevennlig kosthold tar utgangspunkt i nøkkelrådene, men med økt fokus på mengde og type fett. Det innebærer å ha et variert kosthold med grove kornprodukter og fisk, bytte ut mettet fett med umettet, redusere saltinntaket og velge magre meieriprodukter. I tillegg anbefales et høyt inntak av grønnsaker, frukt og bær (fem om dagen).
Helsedirektoratet anbefaler at alle voksne skal være i fysisk aktivitet med moderat intensitet minimum 150 minutter i uka. Regelmessig fysisk aktivitet er sentralt for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilssykdommer, i tillegg til at det bidrar til å opprettholde normal kroppsvekt.
Utfordringer til deg
Hva menes med at årsaken til hjerte- og karsykdommer ofte er en kombinasjon av arv og miljø?
Hvorfor regnes hjerte- og karsykdommer ofte som livsstilssykdommer?
Hvordan kan livsstilsendringer forebygge hjerte- og karsykdommer?
Kilder
Felleskatalogen. (31. januar 2022). Høyt blodtrykk. https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/forhoyet-blodtrykk
Helsedirektoratet. (2016, september). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf
Hjartåker, A., Pedersen, J. I, Müller, H. & Anderssen, S. A. (2020). Grunnleggende ernæringslære (3. utg.). Gyldendal Akademisk.
Nasjonalt råd for ernæring. (2011, januar). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (IS-1881). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag/