Hjerteinfarkt

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene, og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertemuskelen selv får tilført næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransarteriene (koronararteriene).

Et hjerteinfarkt oppstår når en kransarterie, eller ei sidegrein av den, blir blokkert av en blodpropp. Dette skyldes som oftest at en bit av en aterosklerose (åreforkalkning) løsner fra veggen i ei blodåre, og for å reparere sprekken som oppstår i åreveggen, dannes en blodpropp. Blodproppen forårsaker så en blokkering av blodtilførselen, og dette medfører utilstrekkelig blodforsyning og dermed skade på den delen av hjertet som mottar blod fra denne blodåra.

Muskelvevet som ikke får tilstrekkelig tilførsel av blod og oksygen, dør, dette kalles nekrose. Muskelvevet erstattes med bindevev, som i et arr, og dette vevet mangler evnen til å trekke seg sammen. Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet varig svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av hvor mye muskelvev som er tapt.

• smerter eller trykk i brystet som ikke går over i hvile eller ved bruk av nitroglyserin

• smerter som som oftest er konstante og kan stråle ut til armene (særlig venstre), hals og underkjeve, øvre del av ryggen (mellom skulderbladene) eller øverst i magen

• kvalme og brekninger

• kaldsvette

• uforklarlig kortpustethet

Diagnosen hjerteinfarkt stilles på grunnlag av pasientens sykehistorie ved hjelp av EKG og blodprøver. Ved hjelp av EKG vil man i løpet av minutter til få timer kunne finne typiske forandringer som viser nedsatt blodtilførsel, samt en indikasjon på hvor i hjertemuskelen skaden er.

Forebyggende tiltak innebærer de samme livsstilsendringene som for andre hjerte- og karsykdommer:

• røykeslutt
• hjertevennlig kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker for å redusere kolesterolnivået

• regelmessig fysisk aktivitet

• vektreduksjon ved overvekt

• stressreduksjon

Førstehjelpstiltak for personer med brystsmerter må igangsettes umiddelbart, og pasienten skal ha rask transport til sykehus. Behandlinga av akutt hjerteinfarkt omfatter både smertestillende og blodfortynnende medikamenter, og ved lavt oksygeninnhold i blodet gis det også tilførsel av oksygen. I tillegg gis kvalmestillende legemidler dersom pasienten har behov for det.

Det kortsiktige målet med behandlinga er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. Nekrosen i hjertemuskelen utvikler seg allerede i løpet av 15–30 minutter, så det er viktig å få gjenåpnet blodtilførselen så raskt som overhodet mulig.

• Perkutan koronar intervensjon (PCI), eller utblokking, er en metode som innebærer at et kateter settes inn i arterien og utvider den innenfra. Denne behandlinga tilbys kun på såkalte PCI-senter ved de større sykehusene i Norge, og kort transporttid til nærmeste PCI-senter er derfor avgjørende for om denne behandlinga kan gjennomføres i den akutte fasen.

• Trombolytisk behandling betyr at pasienten får medikamenter for å løse opp blodproppen. Dette gjøres dersom det antas at det vil ta mer enn 120 minutter til PCI kan gjennomføres.

En alvorlig komplikasjon ved hjerteinfarkt er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir pasienten nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er viktig å komme raskt til behandling på sykehus, og jo yngre man er, jo bedre er mulighetene for å bli frisk. Noen pasienter utvikler hjertesvikt etter et hjerteinfarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde tilfredsstillende blodsirkulasjon fordi en stor del av hjertemuskelen er skadet. Hjertesvikt kan oppstå akutt ved hjerteinfarkt eller som en komplikasjon etter infarktet. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust.

På lang sikt ønsker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt. Pasienten får råd om livsstilsendringer i tillegg til medikamentell behandling som ofte inkluderer blodfortynnende, kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medikament. Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter for å unngå nye infarkt, og det er derfor viktig at du som helsefagarbeider motiverer og legger til rette for en helsefremmende og aktiv livsstil.

Mange som har gjennomgått hjerteinfarkt, blir engstelige for at det skal skje igjen, og vegrer seg av den grunn for aktivitet som kan belaste hjertet. De fleste helseforetakene tilbyr derfor lærings- og mestringskurs over to til tre dager, såkalt Hjerteskole, for personer som har gjennomgått hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom. Hjerteskolen er et tverrfaglig rehabiliteringstilbud hvor pasienter og pårørende tilbys samtaler, informasjon og trening tilpasset den enkeltes helse. I mange kommuner er det tilbud om mer langvarig oppfølging gjennom frisklivssentraler, og i tillegg fins det private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtaler med helseforetakene.