Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter og holdninger som trengs når vi skal bli kjent med, samtale med eller samhandle med andre. Det handler om de ferdighetene vi bruker i kontakt med andre, også kalt relasjonsferdigheter.

God sosialkompetanse eller gode relasjonsferdigheter kan bidra til trivsel og positive relasjoner med andre og gjør det mulig å etablere, vedlikeholde og videreutvikle vennskap og relasjoner til andre. God sosial kompetanse bidrar også til utvikling i bredere forstand, med tanke på at vi klarer å tilpasse oss situasjoner slik at læring og utvikling på andre områder gjøres mulig.

Sosial kompetanse handler om å tolke og forstå sosiale signaler og situasjoner, og å forstå og tilegne seg de ferdighetene som trengs for å forholde seg til og handle hensiktsmessig i ulike sosiale sammenhenger. Det handler om å ha kunnskap og ferdigheter i å løse problemer, ta beslutninger, velge seg mål og anstrenge seg for å nå målene. I tillegg vil også våre følelser, verdier, holdninger og motivasjonen vår for å ta i bruk sosiale ferdigheter i møte med andre, være med på å påvirke den sosiale atferden vår.

Terje Ogden (2015) definerer sosial kompetanse slik:

Sosial kompetanse handler om å integrere tanker, følelser og atferd for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, sosialmestring på kort og lang sikt, sosial aksept og personlig vennskap.

For å etablere kontakt, relasjoner og utvikle vennskap må vi kunne regulere oppmerksomheten, tenkningen, følelser og atferd for å lykkes. Vi må tenke, forstå, vurdere og handle og vite hvilke ferdigheter ulike situasjoner krever. Dette krever at vi har klarer å vurdere hvilke ferdigheter som er de beste å bruke i den situasjonen vi er i.

Når vi opplever at vi klarer det og kjenner oss akseptert og respektert, vil det ha betydning for selvoppfatningen vår. Både selvfølelsen og selvtilliten styrkes. Vi opplever sosial mestring som gir oss styrke og tro på oss selv og hva vi kan få til, også i fremtidige samhandlinger.

Sosiale ferdigheter er grunnleggende for utviklingen av sosialkompetanse. For å omgås andre trenger barn og unge å lære hvordan de skal etablere relasjoner eller samhandle med andre. Sosiale ferdigheter uttrykkes verbalt og gjennom kroppsspråket. Barn og unge kan lære sosiale ferdigheter gjennom å observere andre, eller ved at de deltar i samhandling, øver seg og får tilbakemeldinger på egne handlinger.

Sosiale ferdigheter handler om å ha gode språklige ferdigheter og være bevisst betydningen av kroppsspråket. Å bruke kroppsspråket vil si å etablere øyekontakt og tilpasse ansiktsuttrykk og armbevegelser til andre og til situasjonen. Det handler også om å regulere avstand og nærhet til den du snakker med, og å bruke pauser eller vente på tur i samtalen.

Fem sentrale områder vi trenger å utvikle innenfor sosiale ferdigheter er: empati, samarbeidsferdigheter, selvkontroll, selvhevdelse og ansvarlighet.

Empati handler om å vise omtanke og ha respekt for andres følelser og synspunkter. Det handler om å se ting fra andres synsvinkel og leve seg inn i andres situasjon. Å ha evnen til å forstå hva andre føler, er viktig i mellommenneskelige samhandlinger.

Empati handler om å kunne lytte til andre når de forteller om sine opplevelser og problemer, eller når de gir uttrykk for følelser. Både når de er lei seg og har det vondt, og når de er glade og har det godt. Det handler om å gi positive tilbakemeldinger om at vi setter pris på andre og er oppmerksomme.

Samarbeidsferdigheter handler om å kunne dele med andre, hjelpe andre, ta imot beskjeder og følge regler. I barnehage, skole og SFO vil det være mange forstyrrelser. Det å kunne ignorere disse i lek og aktiviteter er en viktig ferdighet. I tillegg vil det skje en del forflytninger og overganger, og det å kunne mestre dette og bruke ventetiden fornuftig er viktige samarbeidsferdigheter. Å dele med andre er viktig i lek, i aktiviteter og i gruppearbeid. Å kunne følge regler og beskjeder innebærer å følge normene og reglene som gjelder for den situasjonen du er i.

Selvhevdelse handler om å kunne ta ansvar for å formidle egne meninger og behov. Det innebærer også å hevde egne rettigheter når disse blir utfordret eller truet av andre, men ikke på en måte som krenker andre. Det handler om å ha evnen til å ta initiativ og få kontakt med andre, presentere seg og si noe positivt om seg selv og andre, samt å reagere på andres handlinger. I tillegg handler det om å kunne stå imot negativt press fra venner, og om å kunne si fra hvis regler virker urettferdige, eller hvis de voksne eller andre er urimelige.

Selvkontroll vil si at vi klarer å styre hvordan følelsene våre skal uttrykkes. Vi har behov for selvkontroll i situasjoner der vi føler frustrasjon og motgang, i uenigheter eller konflikter. Å utvikle denne ferdigheten forutsetter at barn er bevisste på sine følelser og klarer å kontrollere følelsene i ulike situasjoner der de utsettes for fristelser, frustrasjoner og nederlag. Det handler om også om å kunne utsette behov, som for eksempel å regulere forholdet mellom følelser og atferd når de må vente på tur eller på hjelp.

Ansvarlighet handler om å overholde reglene og normene i de situasjonene vi er i. Det handler om å holde avtaler og være til å stole på, utføre oppgaver, kommunisere med voksne og vise respekt for andres eiendeler og arbeid. For barn og unge er det å kunne be om hjelp, si fra om hendelser, følge med når noen snakker og avvise ufornuftige forslag, eksempler på ferdigheter som viser ansvarlighet. Det handler om å spørre om lov til å bruke andres leker og eiendeler, eller spørre om lov til å forlate klasserommet.

Voksne kan gi barn mulighet til å utvikle egen ansvarlighet ved å la dem bestemme over og organisere leken og tiden sin selv, og planlegge sine egne aktiviteter. Voksne må klare å stole på at barnet kan ha ansvar for egne ting og holde avtaler tilpasset barnets utvikling. Barn har liten mulighet til å utvikle ansvarlighet dersom de er omgitt av regler og kontroll.

Terje Ogden (2015) påpeker at sosial kompetanse ikke er det samme som å innordne seg de normer som gjelder, folkeskikk, takt og tone og høflighet. Sosial kompetanse gjør oss i stand til å utvikle vår prososiale atferd, være vennlige, bry oss om, oppmuntre og hjelpe andre. Sosialt kompetente barn og unge kan også oppleves som vanskelige og utfordrende når de for eksempel hevder egne meninger og rettigheter, og motstår gruppepress og overdreven lydighet.

Sosial kompetanse er en komplisert prosess der vi må balansere mellom det å hevde oss og ivareta oss selv (selvhevdelse) og det å ta andres perspektiv og vise omsorg og omtanke for andre. Dette for å avpasse atferden vår til den situasjonen vi er i, og inngå i en positiv samhandling med andre.

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal akademisk.