Modellæring (observasjonslæring)
Albert Bandura, psykolog og professor ved Stanford University, hevdet at atferd kan læres gjennom observasjon av andre mennesker i et miljø (sosialt samspill). Læring som skjer i sosialt samspill, kan studeres i sosial læringsteori. Bandura framhever betydningen av rollemodeller – vi har en tendens til å ta etter forbildene våre.
Barn kopierer voksnes oppførsel, talemåte, tankesett, holdninger, vaner og uvaner for å tilpasse seg fellesskapet. Derfor er det ikke uvesentlig hvordan vi som jobber med barn og unge, opptrer og oppfører oss i samspillet med barna. Du vil bruke mye tid sammen med barn og ungdom. Der vil du hele tiden prøve å skape gode og positive relasjoner. På den måten blir du en betydningsfull person som har stor påvirkningskraft gjennom væremåten din. Dette gjør deg til en rollemodell for barna og ungdommene.
Å være en god rollemodell er resultat av en bevisst og reflektert holdning. Det handler hele tiden om å være bevisst på hvordan du opptrer sammen med barna. Det er derfor lurt å reflektere over hvordan atferden din påvirker andre. En god rollemodell får andre til å føle seg trygge. Gode rollemodeller oppfører seg i tråd med det som er forventet av dem i ulike situasjoner: de er høflige, omsorgsfulle, viser respekt for andre, skaper tillit og har gode sosiale evner. Gode rollemodeller lærer oss hvordan vi skal kommunisere, utøve samspill og hvordan vi kan håndtere konflikter.
Speilingsteorien og perspektivtaking
Georg H. Mead, psykolog og filosof, forsket på hvordan selvbildet og selvoppfatningen vår dannes. Teorien hans kalles speilingsteorien. Mead hevder at vi blir til i interaksjon/samspill med andre. Teorien går ut på at vi speiler oss i tilbakemeldingene vi får fra andre, og tilpasser oss etter det. Når vi observerer reaksjonene til andre på det vi gjør eller sier, danner vi oss et bilde av oss selv. Selvoppfatningen vår blir dermed dannet i et samspill mellom de reaksjonene vi får fra andre, og de indre tankene vi har om oss selv.
Selvoppfatningen vår er et resultat av de menneskene vi har omgang med. Noen mennesker har større innvirkning på selvoppfatningen vår, slik som foreldre og søsken. Andre som ofte er tilgjengelige for barnet, kan også være betydningsfulle personer (signifikante personer). Som barne- og ungdomsarbeider kan du være en betydningsfull person for barnets selvoppfatning. Dette skyldes at du bruker mye tid sammen med barnet, og gir støtte og omsorg og er en god rollemodell.
Perspektivtaking handler om å kunne se omgivelsene med barnets eller den unges øyne og kunne sette seg inn i deres tanker, følelser og ønsker.
Som barne- og ungdomsarbeider kan du bruke speiling som en metode for å gjøre barn og unge oppmerksomme på det de gjør. Når du gir dem positiv respons, er du med på å bygge opp selvbildet til barn og unge. Dersom du klarer å sette deg inn i barn og unges tankeverden, vise interesse og forstå barn og unge, klarer du også perspektivtaking.
Det er viktig å vite at dersom barn og unge utsettes for negativ respons på væremåten sin eller det de gjør, vil det påvirke selvbildet på en negativ måte. Av den grunn er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider reflekterer over hvordan du vil gi tilbakemeldinger som fremmer positiv utvikling av selvbildet, både verbalt og ikke-verbalt.
Utfordringer til deg
- Skriv med egne ord hva du mener modellæring, speilingsteorien og perspektivtaking er.
- Både Mead og Bandura mente at vi mennesker blir til i fysisk møte med hverandre. Hvilken betydning har det for barn og unge når sosial kontakt erstattes av å sitte foran en skjerm?
Kilde
Imsen, G. (2020). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (6. utg.). Universitetsforlaget.